Dette er en lenge varslet endring, kanskje den langsomste i NBUs historie. Eller kanskje ikke. Men nå er altså den nye hjemmesiden på plass. Vi synes den har blitt fin.
Samtidig er vår nye nettredaktør, Magnhild Bruheim, i gang med å fylle hjemmesiden med nyttig og interessant innhold. Dette tror og vet vi kommer til å bli bra.
Her i Rådhusgata sto siste delen av april i nordismens tegn. Vi hadde besøk av kolleger fra alle de nordiske landene til et seminar om nordisk samarbeid og behovet for en nordisk pris. Vegen fram til dette seminaret har vært lang, jeg har ikke undersøkt hvor mange av mine forgjengere som har arbeidet med tanken og ønsket om å få en litteraturpris for barne- og ungdomsbøker. Men få er det ikke. Dag Larsen tok opp ønsket om en slik pris i sin formannstid. Kari Sverdrup og Lise Männikkö ivret for nordisk samarbeid og pris – noe som resulterte i at NBU kunne invitere til nordiske seminarer i Stavanger og Göteborg. Det igjen førte til opprettelsen av den nordiske paraplyorganisasjonen Regnhlif. Sverre Henmo var stadig på banen med spørsmålet om hvorfor vi ikke kunne få en slik pris, i leserbrev i avisene og i henvendelser til kulturministere. Sverre ga da også ballen videre til Hilde Hagerup og meg, da vi ble nestleder og leder i NBU, med et forslag om å markere oss med et leserbrev i ei avis. Det gjorde vi, artikkelen kom på trykk, med det resultatet at jeg ble oppringt fra Kulturdepartementet, hvor en embetsperson forklarte meg at en slik pris var umulig å få opprettet og at det burde NBU vite.
Vi fulgte opp med å ta direkte kontakt med statsråden. Hun svarte, på e-post, at hvis vi fikk de andre nordiske forfatterforeningene til å påvirke sine statsråder, kunne hun være interessert i å drøfte en slik pris. Vi tok kontakt, først med den danske og svenske avdelingen for barne- og ungdomsforfattere, som igjen tok kontakt med ministerne. Svarene vi fikk kunne tolkes som positive. Hele tiden holdt vi vår egen kulturminister oppdatert på hva som skjedde. Noe av den korespondansen ble fanget opp av NRK, Kulturnytt kom og laget et intervju med meg. Samtidig fikk de en avtale med Anniken Huitfeldt også – som i intervjuet uttalte at hun ville gå inn for en slik pris. Hun lovte at det skulle tas opp på ministerrådsmøtet i København samme høst.
I forkant av dette møtet inviterte NBU lederne for barne- og ungdomsbokseksjonene i Sverige og Danmark til et møte her i Oslo, hvor vi sammen lagde et opprop til ministerne. Vi ble derfor svært skuffet da det viste seg at en slik pris ikke ble besluttet på møtet i København. Det ble nok vår egen kulturminister også.
Like etter dette møtet ble jeg oppringt fra departementet og invitert til en samtale med Anniken Huitfeldt, hvor hun ba oss, sammen med Barnebokinstituttet, om å innkalle til et nordisk seminar i Oslo, samtidig med at det skulle være et nytt ministerrådsmøte her. Det gjorde vi. Vi søkte og fikk innvilget støtte til dette. Kristin Ørjasæter i NBI tok kontakt med sine kolleger og jeg tok kontakt med mine. Vi fikk god respons, det kom forfattere fra organisasjonene i Sverige, Danmark, Island, Færøyene og Finland, hvor både den finsk- og den svenskspråklige foreningen var representert. Fra forskerhold kom det også representanter fra Åland og Grønland.
25. april møttes vi alle her i Rådhusgata 7. Agendaen for seminaret var klar: Hvordan kan vi argumentere for at ministerrådet skal bevilge penger til nordisk samarbeid for barne- og ungdomslitteraturen? Det forelå mange forslag. En pris var et av dem, oversettelsesstøtte, skrivekurs og nordisk biblioteksuke var andre. Vi måtte planlegge og prioritere. Det ble fort klart at dette var et todelt spørsmål. Det ene var det pedagogiske, at vi ville og kunne øke lesekunnskap og forståelse for nabolandene. Det andre var det estetiske, at en pris ville gi anerkjennelse og løfte fram forfatterskap.
Vi satte sammen en argumentasjonsrekke og fikk torsdag 26. møte kulturministerne. Der presenterte vi våre innspill. Det førte til at de nordiske kulturministerne vedtok å bevilge 2,3 millioner danske kroner årlig til barne- og ungdomslitteratur. En million av disse er øremerket litteraturprisen, mens 900.000 skal gå til oversettelsesstøtte og 400.000 til skrivetiltak for unge. Av millionen som brukes til litteraturpris, vil 350.000 være penger til prisvinneren og resten gå til å oversette nominerte bøker og andre tiltak.
Ministerne bestemte også å bruke mer penger på fribyforfatterordningen og å fortsette arbeidet med å lage digitale arkiv over kulturarv.
Litteraturprisen er nå vedtatt og finansiert. Kulturministerne vil nå samarbeide med Nordisk Råd, som er parlamentarikerne i Norden, om hvilken innrettning og form prisen skal ha. Selv om det er ministerrådet som finansierer dette, er det Nordisk Råd som skal dele den ut og de må avgjøre hvordan det skjer.
På seminaret her i Rådhusgata diskuterte vi hvordan dette nordiske samarbeidet kan følges opp. Vi vil gjerne at de nominerte forfatterne blir inviterte til et seminar, hvor de kan treffe hverandre og kanskje noen av leserne. Videre foreslår vi at vinnerne hvert år blir invitert til litteraturfestivaler, slik ALMA-prisvinnere blir invitert til Lillehammer. Vi satte ned en arbeidsgruppe som skal arbeide med disse forslagene innad i det nordiske forfatter- og forskermiljøet.