Mange har fått med seg at Kulturrådet utredes. I desember satte departementet ned ei gruppe som skulle se på rådets organisasjon og oppgavesammensetning. Ikke minst har det vakt en del oppmerksomhet at utredningsgruppen anbefaler endringer i forvaltningen av statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Lignende innspill og forslag har kommet en lang rekke ganger før. Gruppen mener det er behov for at prosjektstøtte og kunstnerstøtte i større grad ses i sammenheng. De mener videre at det er rom for betydelige forenklinger i komitéstrukturen. I sammenheng med dette, og i tråd med prinsippet om armlengdes avstand, mener utredningsgruppen at de statlige stipendordningene bør forvaltes av stipendkomiteer som er uavhengige både av politiske myndigheter og av interesseorganisasjoner. Utredningsgruppen foreslår derfor at ordningen med statlige stipend- og garantiinntekter i framtiden forvaltes av stipendkomiteer oppnevnt av rådet.
Dette er en holdning jeg ikke har noe problem med å forstå. Det kan selvsagt virke som bukken og havresekken, når en kunstnerorganisasjon som NBU, som tildeler egne stipender, også skal være rådgivende stipendkomité for Statens stipender. Noen har også pekt på det litt besynderlige i at NBUs litterære råd, som kanskje i et øyeblikk avviser en søknad om medlemskap ut fra litterære kriterier, i neste øyeblikk skal avgjøre om samme forfatter kan få stipend. Men, og dette er et viktig ”men”, ingen utredninger har pekt på et bedre system for å vurdere stipendsøknader. Vårt råd leser kanskje 250 bøker i året, for å være oppdatert på forfatterskap og det litterære landskapet. NBU vurderer den jobben til å utgjøre et kvart årsverk for hvert rådsmedlem. Skal en statlig oppnevnt komité gjøre den samme jobben, vil det kreve at de leser de samme bøkene og har de samme litterære diskusjonene som vårt råd har. I tidligere forslag om å fjerne stipendvurderingen fra organisasjonene har det vært foreslått at en og samme komité skal vurdere alle søknader som angår litteratur. Det kan bety at de samme folkene skal vurdere både sakprosa, voksenbøker, barnebøker, kanskje også oversatte bøker og dramatikk. Det blir i tilfelle en stor oppgave. Frykten min er at man da heller vil lande på et system hvor ikke litteraturen blir vurdert, bare søknaden. Da har vi i tilfelle en helt annen type stipender enn dem vi har i dag. Dette er noe verken NBU eller andre kunstnerorganisasjoner ønsker. Derfor vil vi vårt høringssvar argumentere for at dagens system for stipendkomiteer beholdes.