Nok en telefon og nok en skuffet forfatter. Et forlag har takket nei – det ble ikke noen bokutgivelse av det. Arbeidet hun hadde brukt flere år på, er ikke godt nok. Ingen vil gi det ut. Et tusentalls ord på skjermen, knadd, eltet og vridd på. Smerte, tårer, glede og savn. Det aller dypeste hun noen gang har følt. Selve sjelen hennes, om slikt finnes. Det lå i dette manuset. Men ingen ville gi det ut. Drømmen om å bli forfatter skulle ikke komme lenger enn dette. Det hun hadde gått og båret på i mange år, det hun hadde visket til seg selv om kveldene, endte der. Med dyp frustrasjon og fornedrelse. Hun var refusert. Hun ble ikke publisert. Ingen ville gi ut boka hennes. Hun var ikke forfatter.

Vi får en del slike telefoner i løpet av et år. Og regner med at det er de færreste som ringer en forfatterforening og ber om råd, når debutboka ikke blir noe av. Men vi kan ikke trøste med så veldig mye. Har forlagene sagt nei, er det stopp. Ingen forfatterforening kan sørge for at et refusert manus blir til bok. Sånn er det bare. Men vi skjønner skuffelsen. Alle forfattere har en gang sendt fra seg det første verket sitt og grugledet seg til å få svar fra det utvalgte forlaget. Vi organiserer de som faktisk lyktes og ble antatt. De som har fått gitt ut bøkene sine og kan kalle seg forfatter. Men vi svarer og hjelper alle. Også de refuserte og frustrerte.

Rådet vi pleier å gi er ganske enkelt: Gir du ut bøkene dine på et av de store forlagene er du trygg. Grovt sagt er det slik at jo større forlaget er, jo mindre er sjansen for at noe går galt. Selvsagt kan alle gjøre feil, men vi opplever ikke noe vi mistenker å være beviste feil fra de store forlagene. NBU organiserer forfattere av barne- og ungdomsbøker. 67% av våre medlemmer gir ut bøkene sine på et av de tre store forlagene. 23% gir ut på et mellomstort forlag. Tilfredsheten med forlaget gjenspeiles i dette. Man er fornøyd med alt utenom markedsføringen av boka. Det redaksjonelle arbeidet er man godt fornøyd med. Det er det samme inntrykket vi som organisasjon har av forlagene. De tre store forlagene pluss Samlaget behandler forfatterne sine korrekt og betaler når de skal.

Men vi har en liten underskog av mindre forlag som dessverre ikke alltid er like seriøse. Mesteparten av de sakene mot forlag vi som organisasjon kommer borti, dreier seg om små eller svært små forlag. Ofte drevet av en eller to personer. Forlagene ble gjerne startet med gode intensjoner og håp om fortjeneste. Men med desto mindre kunnskap om bokbransjen generelt og barnebøker spesielt. Det er ikke uten grunn at forleggerbransjen er av de bransjene med flest etableringer og nedleggelser her i landet.

Hele avtaleverket vårt er kollektivt. Sørg for å velge et forlag som er medlem av Forleggerforeningen. Da er det bundet av det avtaleverket som gjelder. Undersøk hvilke bøker forlaget har gitt ut tidligere og ring til forfatterne de har publisert. Får de det royaltyet de skal ha og til rett tid? Hvordan jobber forlaget med manus, hvordan blir boka distribuert og hvordan blir den markedsført? Har noen av de tidligere utgivelsene til forlaget blitt anmeldt i pressen? Har noen i det hele tatt hørt om forlaget?

Og, kanskje viktigst av alt: Vil forlaget at du skal betale hele eller for deler av utgivelsen eller selge bøkene selv? Styr unna. Du kommer til å tape på det. Mange penger. Det finnes en del slike selvpubliserings «forlag». Men man er ikke «antatt» om man får tilbud om å gi ut ei bok man må betale for. Da har noen solgt en tjeneste.

Så rådet er, kort oppsummert. Hold deg til et stort og anerkjent forlag – eller et forlag drevet av folk du vet har god erfaring i bransjen. Hold rede på hvor mye du skal ha utbetalt av forlaget – og når du skal ha det. Ligg unna publiseringsfirmaer som vil at du skal betale for utgivelsen. Vil ikke et ordentlig forlag gi ut boka di, etter at du har forsøkt flere av dem, bør du vurdere om prosjektet ditt er liv laga.

Og skriv gode bøker. Da går det bra.