Det er et årlig ritual i oktober. Stortinget åpner, kongen snubler og så kommer statsbudsjettet. Vi ser det på TV kvelden før. Journalister samles utenfor huset til finansministeren, for liksom å være tilstede der det ikke skjer. En skokk fotografer som springer etter en finansminister de vet ikke kan si noe som helst.
Det er heller ikke finanstalen fra Stortingets talerstol som utløser den store spenningen. Der snakkes det om de store linjene. Oljenæring og konjunkturer. Pensjonsfond utland og grønt skifte. Djevelen finnes i detaljene. Derfor sitter det folk i hele landet, klar med pekefingeren for å laste ned sitt budsjett. Kommunepolitikere som håper på mer, fylkespolitikere som håper på mer … Heldigvis er budsjettet delt opp etter departement, slik at vi i litteratur- og kunstfeltet kan nøye oss med å laste ned Kulturdepartementets del av Prop 1 S. Kulturbudsjettet. Og så begynner vi å bla. Leiter etter det som måtte angå oss og forundres over det som ikke gjør det. Et sted i budsjettet står det at kringkastingssjefen tjener 2 991 337 kroner i året. Han som klager over at det ikke ble økning i lisensen i år.
Vi i NBU er opptatt av barne- og ungdomslitteraturen, selvsagt. Eller, i denne sammenhengen, økonomien rundt den. Det finnes ikke et eget punkt på budsjettet for barnebøker, så vi må leite etter konkrete punkter som sier noe om tilstanden og hva vi kan vente oss. Forfattere er for en stor del lønnet av staten og de viktigste signalene om inntektsutviklingen finnes i de 200 sidene budsjettet utgjør. Derfor blar vi oss først frem til kapittelet som handler om Kulturrådet og kapittel 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål. Innkjøpsordningen. Så blar vi videre til bibliotekvederlaget og så til stipendene. Skuldrene senkes og irritasjonen stiger. Det er ingen bomber i budsjettet i år, etter det vi kan se. Men heller ikke noe oppløftende. Alt står på stedet hvil. Innkjøpsordningen består, med en liten justering, antagelig litt mindre enn prisstigningen. Antallet arbeidsstipend består, men ingen økning ut over prisstigning her heller. Og så forsøker vi å finne ut av hva mystiske bortfall og økninger på ulike poster betyr. Noe for oss? Merknadene saumfares. 5,5 millioner er flyttet, men hei, de gjelder driftstilskudd til Statens kartverk for å ivareta forvaltningsoppgaver etter stedsnavnloven. Jo, jo.
Så hva kommer det ut av lesingen, etter at skuldrene er senket og vi ser at det meste består? Den før nevnte irritasjonen. Vi har en regjering som mangler vyer for kunsten. De nøyer seg med å ville ivareta det som består, etter å ha forsøkt seg med kutt i tidligere år. Da måtte vi gå til Stortinget og få støtte fra mellompartiene og regjeringen fikk korreks. Det vil de unngå. Men de gir ikke noe ekstra. Alt har tydet på at det var vilje til å øke kunstnernes inntekter. Kunstnerne selv har presisert at vi nå ønsker å øke verdien av arbeidsstipend framfor antall. I fjor kom det en påplussing i Stortinget og fra vår side et håp om opptrapping. Det har ikke skjedd i årets kulturbudsjett, økningen er på 2500 kroner året. En knapp prisstigning. 232 250 kroner er ment å utgjøre ei halv årslønn. Men resten av samfunnet har en bedre lønnsutvikling og kunstnerne sakker akterut. Det viser at regjeringen ikke tror på sine egne ord om kunst som næring. De ser på kunsten som hobby.
I budsjettet vises det at regjeringen er opptatt av innovasjon og kreativitet. At kunstnere skal være entreprenører og skape arbeidsplasser ut av kunsten sin. «Kulturell og kreativ næring kan bidra til både økonomisk vekst og arbeidsplasser, samt utvikling av nye og innovative løsninger på de utfordringer samfunnet nå står overfor» heter det i det som skal være regjeringens kulturpolitikk. Det er visstnok der den økonomiske økningen skal komme fra. Så kan vi sitte litt oppgitte og betutta tilbake. Og kanskje litt bakstreverske. For jeg klarer ikke å se for meg hva jeg skal gjøre for å bidra til økonomisk vekst og nye arbeidsplasser. Jeg skriver tekst, og er jeg heldig vil forlaget mitt gi det ut som bok. Da er jeg en del av verdikjeden. Men jeg kan ikke selge manuset mitt til flere forlag og jeg kan ikke konkurrere på pris med andre forfattere. Så hva blir nyskapingen, da? At tilbydere av nye type tjenester får tilgang til det jeg har produsert? Strømming av tekst eller lyd? Er det innovativt? Det eneste jeg kan være sikker på er at jeg kommer til å tjene mindre pr leste eller lyttede bok. Det er ikke økonomisk vekst for meg. Kanskje for eierne av Storytell eller Lydbokforlaget, men ikke for forfatteren.
Så, kort sagt, en vanskelig kunstnerøkonomi blir ikke bedre med dagens regjering. Vi arbeider gjennom Kunstnernettverket for bedre økonomiske kår for kunstnerne og vet at mellompartiene har godhet for vår sak. Vi håper på Stortinget i år også.