Barne- og ungdomsbokforfatterne skal kunne leve av å skrive. Er dette en god visjon for NBU? Eller; De beste barne- og ungdomsbokforfatterne skal kunne leve av å skrive? Uansett; skal det skapes ny norsk kvalitetslitteratur for barn og unge må forholdene ligge til rette for det. Innkjøpsordningen må styrkes, de kollektive vederlagsordningene må vernes. Skal det produseres norske litterære klassikere trengs flere, større og lengre arbeidsstipend. Kunstnerne trenger gode sosiale og økonomiske rammebetingelser. Eksempelvis er fastprisordning for nye bøker nødvendig i et lite språkområde; Det gagner både forfatter og leser, noe det er bred enighet om blant alle som jobber med litteratur, fra forfattere til forlagshus.
Styrking av kunstnernes rammebetingelser blir en viktig del av den nye kulturmelding som skal forme fremtidens kulturpolitikk. Det er tid for innspill nå. Hva er våre viktigste saker, og hva tror vi vil bli de største utfordringene til kunstnere fremover? Mye kan endres på kort tid. Vil kunstig intelligens forandre noe? Vil skolene i fremtiden kunne produsere sine egne bøker – ved å fore maskiner med lesenivå, målgruppe og format og tema? Eller vil forlagene produsere bøker ved hjelp av kunstig intelligens fremfor forfattere? Vil det kollektive bestå? Vil det være penger til innkjøpsordning? Og til kunstnerstipender?
Vi er utsatt, og det er en fare for at flertallet av politikere vil være villige til å ofre kulturen når det er slutt på de store oljeinntektene og prioriteringene blir tøffere. Det er i hvert fall lite trolig at det det kommer mer offentlige midler til kultur.
Dette kan bety at forfattere må lete etter nye arenaer for å tjene penger. Må vi bli mer merkantile og lære å tenke mer kommersielt? Er dette i det hele tatt mulig uten at det går på bekostning av kunstnerisk kvalitet og integritet?
Uansett hva som skjer, skal NBU arbeide for å bevare og styrke de eksisterende ordningene. Og vi skal verne om kunsten. Men vi må være forberedt på utfordringene og tenke nytt og kreativt. Vi må analysere og diskutere hvordan fremtiden vil se ut; Om fem, ti, femten år. Vi må tørre å stille de vanskelige spørsmålene, og vi må til enhver tid definere hva NBU skal være og hva som vil blir våre største utfordringer og våre sterkeste fortrinn fremover.
Hvem er vi? Hva gjør vi? Hvor skal vi? Og hvordan kommer vi dit?
Vi har mye å prate om!
God høst!
Taran