NBUtipset.no har fokus på kjærlighetsbøker nå i februar 2019 . Det blir intervju med tre forfattere som alle elsker å skrive om kjærlighet. Først ut er Mariangela Di Fiore.
Foto: Veslemøy Vråskar
Navn: Mariangela Di Fiore
Født: 15. november 1981
Alder for forfatterdebut: Jeg var 16 år da jeg debuterte i novelleantologi og 23 år da jeg debuterte med min første ungdomsroman.
Årets bok/bøker: Ungdomsromanen Il Biondo
Fem kjappe:
Møtet med en leser/tilbakemeldingen jeg aldri glemmer …
Jeg fikk en gang et nydelig håndskrevet brev i posten fra en ung leser av bøkene mine. Det brevet er noe av det fineste jeg har lest. Ellers husker jeg godt da jeg skulle på forfatterbesøk i fengsel for første gang. De innsatte hadde forberedt seg til besøket og jeg fikk beskjed om at «stemningen blant gutta var ekstatisk fordi de gledet seg sånn til jeg kom». Det var både hyggelig og litt fryktinngytende for en ung forfatter i tyveårene…Akkurat nå leser jeg …
Lotta Elstad Jeg nekter å tenke.Boken som forandret livet mitt …
Anne fra Bjørkely.Den boken jeg ønsker det var jeg som hadde skrevet …
Glassklokken av Bjørn Arild Ersland og Lillian Brøgger (ill.)Boken jeg gjerne gir i gave …
Maria Parrs Tonje Glimmerdal og Vaffelhjarte.
I fjor kom du ut med ungdomsromanen ll Biondo, og med det er du tilbake til ungdomsromanen med forelskelse og kjærlighet som sterke drivkrefter. Hvordan var det å komme tilbake til sjangeren?
Veldig fint! Etter å ha skrevet og utgitt fire skjønnlitterære ungdomsromaner på like mange år, tok jeg en pause for å utforske andre sjangre. Det ble både bildebok, lettlestbøker, kokebøker, dramatikk og sakprosa for barn og voksne før jeg vendte tilbake til ungdomsromanen.
Hva betyr Il Biondo?
Det er italiensk og betyr «Den blonde gutten».
I Il Biondo skriver du fra inne i hodet til en tenåringsgutt. Er det en stor forskjell å skrive en bok om forelskelse fra en gutts synsvinkel enn fra en jentes synsvinkel? Hvorfor/hvorfor ikke?
Jeg tror ikke det. Jeg er oppvokst med tre brødre og har dermed erfart gutters forelskelse på nært hold flere ganger og syns ikke det skiller seg fra hvordan jeg selv og mine venninner opplevde det. Har inntrykk av at følelsen av forelskelse opptrer like berusende uavhengig av kjønn. For Andreas, hovedpersonen i Il Biondo, er det, i tillegg til den intense forelskelsen i Elisa, også en forelskelse i kulturen og byen Napoli og friheten det representerer. Jeg tror nok en jente ville opplevd det på samme måten, iallfall gjorde jeg det.
Hva er det som gjør at det er så spennende å skrive om forelskelse?
Forelskelse er en av de mest intense og fine følelsene vi har. Forelskelse kan få deg til å bryte grenser og gjøre spinnville ting. Men forelskelse kan også knuse hjertet ditt. Uansett får forelskelse deg til å føle at du lever!
Du har også skrevet bøker innen andre sjangere, hvilken sjanger liker du best å skrive i?
Egentlig tenker jeg ikke så mye på sjanger, men heller hvilken historie jeg vil fortelle. Deretter finner sjangeren seg selv. Sjangeren er underordnet historien jeg vil fortelle.
Alle bøker handler dypest sett om kjærlighet! Enig eller uenig? (hvorfor/hvorfor ikke)
Jeg er nok langt påvei enig i det. Jeg vil påstå at kjærlighet er drivkraften til det meste i livet. Tenk bare alt man kan føle kjærlighet for:mennesker, dyr, steder, natur, minner, kunst, bøker, musikk. Så utrolig mange av valgene vi tar og følelsene vi føler, både gode og dårlige, har sitt utspring i kjærlighet eller mangel på kjærlighet.
Likte du godt å lese bøker om kjærlighet og forelskelse i oppveksten? Hva var din favorittbok eller favorittforfatter?
Ja, det var absolutt et favorittema. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg leste boka Annas barn av Unni Lindell. En utrolig vakker og sår bok om ung forelskelse og konsekvensene av den.
Så et siste kosespørsmål:
Hvilken norsk barne- og ungdomsbokforfatter har betydd mest for deg og ditt forfatterskap?
Her vil jeg nevne to: Farvel,Rune av Marit Kaldhol og Wenche Øien (ill.). Denne boka gjorde et uutslettelig inntrykk på meg som barn og både var, og er fortsatt, noe av det sterkeste og vondeste jeg har lest. Som ungdom husker jeg særlig godt Kjersti Scheens ungdomsroman Månefeen. Den traff meg akkurat der den skulle. Det at det gikk an å skrive så vakkert om så vanskelige temaer var en stor oppdagelse for meg og definitivt noe jeg har tatt med meg inn i mitt eget forfatterskap.