Panelet besto av f.v. Bernhard Ellefsen, bokansvarlig i Morgenbladet; Helene Uri, forfatter og professor II ved NBI; Mina M. Lystad, barnebokforfatter; Erlend Loe, forfatter og oversetter, og Dag Larsen, utdanningsleder ved NBI. Teaterregissør Tomas Glans ble også intervjuet helt i starten av møtet.
Kjønnsstereotypier i barnebøker var temaet da Morgenbladet og Nationaltheatret inviterte til frokostmøte tirsdag 5. mars.
Av A. Audhild Solberg
Utgangspunktet for debatten var Nationaltheatrets oppsetning av Jakob Martin Strids barnebokklassiker Den utrolige historien om den kjempestore pæra, regissert av Tomas Glans. I Erlend Loes nydramatisering har nemlig flere av karakterene i gjennommaskuline Solby skiftet kjønn. Katten Mitchko er nå ei jente, kaptein Ulysses Karlsen er blitt til Ulyssa.
Guttedominans
Et fornuftig grep? spurte ordstyrer Bernhard Ellefsen. Bør vi kvotere inn jenter i barnebøkene også?
Ja! var Helene Uris korte svar, før hun utdypet: Vi tror det ikke før vi begynner å telle.
Selv har hun bl.a. sett på listen over de 100 mest utlånte barnebøkene i Norge. Den dagen hun sjekket den, måtte hun helt ned til 35. plass for å finne ei bok med ei jente i hovedrollen (Matilda av Roald Dahl).
En studie av de 100 mest populære barnebøkene i Storbritannia (2017) viser at «gutter er hovedkarakter mer enn dobbelt så ofte som jenter, og kjønnsstereotypier lever i beste velgående i mange av dagens barnebøker. Det er få rampete jenter, og skurkene er nesten alltid gutter».
Også i eventyrene dominerer gutta, ifølge Uri. I Disney-universet får jentene mindre og mindre taletid. Til og med Elsa og Anna i Frost blir utkonkurrert av taletrengte gutter og reinsdyr!
Mer bevisste i Norge?
Utgivelseslistene til etablerte norske forlag viser heldigvis et mer nyansert bilde, særlig hvis man ser på barnebøker skrevet av norske forfattere. Her er det langt flere jenter i hovedrollene. Dag Larsens uformelle gjennomgang av fjorårets lister avslørte bl.a. at Cappelen Damm kunne skryte av 44 jentehovedroller mot 29 guttehovedroller.
Betyr det at norske barnebokforfattere er mer bevisste enn sine angloamerikanske kolleger? Mer politisk korrekte? Eller er det faktisk en snikkvotering på gang i norske forlag?
Ønsket om å skrive kjønnsbalansert må komme innenfra, mente Mina Lystad. Å bli pålagt en idé vil legge bånd på skrivingen. Samtidig kan man gjerne være bevisst på stereotypiene som lett dukker opp. Hovedpersonen i hennes debutbok om et barn som gruer seg til å lese høyt i klassen, heter Alfred, nettopp for å bryte med forventningen om at gutter er mindre engstelige enn jenter.
Kjønnsskiftene i Den kjempestore pæra var ikke et utslag av idealisme eller politisk korrekthet, sa Erlend Leo. Teaterforestillingen ble rett og slett morsommere med flere jenter og kvinner i rollene. Han syntes for øvrig det er et større problem at det blir gitt ut for mange kjedelige barnebøker.
Rist i selvfølgelighetene
Streng kvotering og sensur var det (naturlig nok) ingen som ønsket seg. Helene Uri oppfordret imidlertid forlagsredaktørene til å utfordre barnebokforfatterne. Må hovedpersonen være gutt? Hva om du tester ut noe annet? På samme måte som redaktører har rett til å stille spørsmålene, har forfattere rett til å si nei.
At man ikke alltid er bevisst på kjønnsstereotypier, ble uansett tydelig da panelet snakket om Den kjempestore pæra. For det viste seg at de jo egentlig ikke hadde tenkt over at samtlige karakterer i boka er hankjønnet, før denne debatten kom opp. Det samme gjaldt antakelig flere i den fullsatte salen, inkludert undertegnede.
Det mannlige blir m.a.o. fortsatt sett på som kjønnsnøytralt, selv i vår bevisste, likestilte bokbransje.