Tanker jeg gjør meg etter fire hundre skolebesøk i Norge.
Av: Aksjon skolebibliotek, ved forfatter og NBU-nestleder Mari Moen Holsve
Denne artikkelen stod først på trykk i magasinet Skolelederen nå i mars 2019.
Skolebiblioteket på Spangereid skole. (Foto: Line Hansen Hjellup og Rolf Steinar Bergli)
Jeg er barnebokforfatter og Sommerles-forfatter, og jeg har vært på over fire hundre forfatterbesøk på skoler i Norge. Jeg sitter også i Aksjon skolebibliotek, noe som gjør at jeg ved enhver anledning tar skolebiblioteket i forsvar – også på lærerværelset, og jeg husker særlig en episode for et drøyt års tid siden.
Jeg var på en liten skole et sted i Norge, og satt med kaffen overfor tre tilfeldige lærere i spisefri. Jeg snakket om hvor viktig det var at skolen tok ansvar for barnas leselyst og leseferdigheter, fordi vi aldri har noen garanti for at det ivaretas i hjemmet. Jeg sa at det i ytterste konsekvens kunne resultere i voksne mennesker som ikke kunne lese. Gymlæreren som satt overfor meg, “Jørgen”, satte blikket i meg og sa:
“Det er meg! Mari, jeg var den eleven. I dag kan jeg nesten ikke lese.”
Mer enn bare et rom med bøker
I Morgenbladet har Abid Raja kalt bibliotekaren “den aller viktigste personen i min oppvekst”, fordi hun så ham og ga ham ro i bøkene, i en periode da han etter eget utsagn lett kunne havnet utenfor i det norske samfunnet.
Som barnebokforfatter med mye fartstid i DKS har jeg sett mange skolebibliotek. Det jeg dessverre har sett mest av, er låste dører og mørke rom. Rom som er bemannet én time i uka, og som kanskje iblant får en tusenlapp til innkjøp av nye bøker. Jeg har sett boksamlinger som ikke har vært oppdatert siden 90-tallet. Jeg har sett bøker som støver ned og smussomslag som har klistret seg fast til hyllene.
Mari Moen Holsve, nestleder i Nbu og medlem i Aksjonsgruppa for Aksjon Skolebibliotek. (Foto: NBU)
Det er vanskelig å prioritere, og det fins aldri nok penger – men barna våre fortjener bedre. På mange skoler har man kanskje ikke tenkt over ressursen et skolebibliotek kan være, og hvorfor det er verdt å investere i.
Rektor på Spangereid skole i Lindenes har fortalt mye om hvordan de tidligere slet med dårlige resultater på nasjonale prøver og valgte å ta grep: De skulle bli best i Norge på lesing! De satset på et levende skolebibliotek, hele skolen engasjerte seg og de satte av mye tid til langlesing og dybdelesing. Resultatet? Skolen skjøt i været på statistikk for leseferdigheter. Og de har kraftig redusert behovet for spesialundervisning.
Vi lever i en digital tidsalder. Politikere heier på alt som kan digitaliseres, også i skolen. Ikke noe galt i det – men det er ingen logikk i at iPad til alle elever fjerner behovet for et godt skolebibliotek. Korte tekstfragmenter på digitale plattformer erstatter ikke år med langlesing. Jeg er 32 år gammel og tilbringer selv dagen foran skjermen. Jeg er Mac-bruker og spiller dataspill – men jeg leser fortsatt bøker. Fysiske bøker. Jeg vil ha boka i hånda, og det vil barna også. Man trenger ikke være forfatter for å anerkjenne hvor viktig det er at barn lærer seg den grunnleggende ferdigheten det er å lese lengre tekster. Og bare så det er sagt – for jeg har møtt dette argumentet før – jeg kjemper ikke for skolebiblioteket fordi jeg vil selge flere bøker. Jeg vil at Norge skal ha lesende barn. For barnas egen skyld, og for samfunnets og demokratiets skyld.
Det store bildet
Forskning fra USA viser at det langleses mindre blant dagens unge. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for alle unge voksne – det påvirker alt fra evnen til å fullføre videreutdanning, til det å kunne ta til seg grunnleggende kunnskap og informasjon som man er avhengig av for å kunne forstå, og ta aktiv del i, dagens samfunn. Dette er en reell problemstilling, og vi vet ennå ikke konsekvensene for generasjon iGen – de første som har levd hele livet sitt i en digital hverdag. Det vi derimot vet, fra nyere forskning på Universitetet i Stavanger, er at lesing av lengre tekster på skjerm gir dårligere utbytte enn å lese på papir. Vi vet også at stadig flere lærere på videregående er sjokkert over hvor svake lesere elevene deres er. En 18 år gammel svak leser er en leser vi sviktet for mange år siden.
Det er mange grunner til at denne hypotetiske 18-åringen – og alle dagens barn – burde hatt samme møte med en bibliotekar som Abid Raja hadde i sin tid. Eller aller helst et velfungerende skolebibliotek gjennom alle årene i grunnskolen.
Men vi har ikke penger. Hva kan vi gjøre?
Et nesten samlet politisk og faglig felt ser verdien i skolebiblioteket. Men det hjelper lite så lenge lovverket er for svakt og midlene ikke strekker til. Heldigvis: Om skolen din vil løfte bibliotektilbudet sitt, så fins det ting dere kan gjøre, uten å verken måtte si opp en lærer eller stenge gymsalen.
Aksjon skolebibliotek har seks gode tips, basert på en rekke skolers vellykkede eksperimenter med egne skolebibliotek:
1.Integrer skolebiblioteket i skolens hverdag
– sett biblioteket på møteagendaen, og involver bibliotekaren! Arranger faste treff mellom klasser og bibliotekar, og bruk det som et verktøy i alle fag
2. Oppdater boksamlingen
– gitt at man har midler til det, og vær kreativ! Kasser gamle bøker; barn liker, og fortjener, litteratur som er relevant for dem i dag
3. Gi elevene veiledning
– ikke forvent at de skal løpe inn og finne en tilfeldig bok selv; biblioteket er en jungel. Hjelp barna med å finne bøker som passer for hver enkelt
4. Gi lesingen verdi – gjør den aktiv
– mange barn assosierer lesing med noe kjedelig og blir ofte påprakket bøker de ikke liker. Gi dem aktuell og relevant litteratur. Gjør lesing gøy – ha bokprat med saft og snacks, lag leker, konkurranser og alternativt opplegg
5. Bruk folkebiblioteket
– om skolen ikke har eget bibliotek eller boksamling – allier dere med det lokale folkebiblioteket. Få hjelp, veiledning og boksamlinger til låns
6. Bruk rommet!
– biblioteket bør være levende og inviterende – det vil si åpent og bemannet. Biblioteket er mer enn bare bøker på en hylle. Bruk det til arrangementer, bokprat og opplæring av digitale virkemidler og kildekritikk. Vær kreativ og tenk på det som et verktøy og et hjelpemiddel, i alle fag og på alle trinn!
Aksjon skolebibliotek er et samarbeid på tvers av en rekke organisasjoner. I aksjonsgruppa sitter Eva Rekve fra Leser søker bok, Vibeke Røgler fra Foreningen !les, Ann Berit Hulthin fra Norsk Bibliotekforening og Mari Moen Holsve fra Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere.