Selvangivelsen, eller den heter vel strengt tatt ikke det lenger – skattemeldingen er ferdig, og noen har fått igjen, mens andre har fått smell. Noen har fått antatt manus i vår, og andre dessverre ikke. NBU kan ikke gjøre noe særlig fra eller til, annet enn å klappe i hendene for lykkelige forfattere, eller klappe enkelte på skuldrene til trøst. NBU gir ikke skatteråd, og vi kan heller ikke klage til forlag på vegne av refuserte forfattere. Men ellers gjøres det mye i NBU, og det skjer fortsatt en hel del fram mot sommeren.
Det er rettighetsforhandlinger på gang vedrørende berikede digitale bøker, og det er fortsatt en del fortvilte forfattere med manglende kontrakter eller opplevelser med forlag som misligholder forpliktelsene sine. På dette området hjelper vi langt flere ikke-medlemmer enn medlemmer, og det er de samme forlagene som går igjen som verstinger. Igjen er det viktig å påpeke: bruk kontrakten dere finner her til sammenlikning. En normalkontrakt skal se akkurat slik ut. Bruk gjerne forklaringene for å forstå de forskjellige punktene i avtalen. Sist, men ikke minst: Ikke skriv under dersom du er usikker – ta kontakt med oss først.
Vi er i en prosess med Forfatterforbundet og Norsk Forfatter- og Oversetterfond vedrørende fordeling av vederlagsmidlene. Det er avgjørende for NBU å beholde midlene vi har til rådighet for kunstnergruppen vi representerer, og kunstområdet vi ivaretar. Hadde utlånstall fra bibliotekene vært utslagsgivende for fordelingen til kunstnergruppene ville det vært særdeles fordelaktig for NBU. Slik er det ikke, og slik skal det heller ikke være. Bibliotekvederlaget er ikke opphavsrettslig begrunnet, det er derimot kulturpolitisk begrunnet, til fremme av norsk språk og litteratur, samt som en del av livsgrunnlaget for kunstnere. Det skal gagne hele kunstnerfeltet, men barne- og ungdomsbokforfatterne skal ikke opptre eller oppfattes som en underdog i det litterære landskapet. Det er det ingen grunn til. Statistikk fra bibsyst.no viser at det kun er ti voksenbøker blant de 100 mest utlånte bøkene hos norske bibliotek. 90 av de 100 mest utlånte bøkene er altså barnebøker.
Dette er strålende tall. En vellykket lesekampanje har æren, mener lederen for Norsk Bibliotekforening. Norsk barne- og ungdomslitteratur gjør det også godt internasjonalt, og hadde størst økning i antall oversettelser i fjor, så kanskje skal vi tørre å hevde at det handler om kvalitet og bredde også.
I aldersgruppen 15 til 25 leses det derimot mindre, og derfor har åtte foreninger, etter initiativ fra NBU, gått sammen om å søke Bokåret 2019/Nasjonalbiblioteket om midler til Den boka-kampanjen. Vi fikk innvilget en million kroner, og kampanjen administreres nå av Foreningen !les, med NBU og Leser søker bok i redaksjonen. Kort fortalt handler det om å vise unge folk at litteraturen er relevant og attraktiv også for dem. I kampanjen holder kjente rollefigurer (artister, idrettsprofiler, medieprofiler med flere) opp den boka som på en eller annen måte har gjort inntrykk. Målet er å gjøre unge mennesker mer oppmerksomme på og interessert i litteratur – uavhengig av sjanger og språk. Se gjerne @den_boka/#denboka på Instagram og Facebook. Lik og del, og spre det glade budskap!
Før sommeren skal litteraturfestivalen på Lillehammer gjennomføres og NBU har som alltid to poster på programmet, nemlig barnebokbar (https://litteraturfestival.no/shows/barnebokbar-2/) og seminar, som i år er viet til Den boka-kampanjen (https://litteraturfestival.no/shows/denboka-live/). På Den boka-arrangementet får publikum en samtale mellom artister som har bidratt i kampanjen og forfatterne bak bøkene de har løftet frem. I tillegg har NBUs leder æren av å bokbade vinneren av Bokhandlernes barne- og ungdomsbokstipend, som NBUs litterære råd er juryen for. Sist men ikke minst får NBU også lov å si noen ord på UPrisen. Lykke til – alle nominerte!
Mange av oss sees på Lillehammer og det blir stas.
Lykke til med skrivingen og god arbeidslyst!
Taran