NBUs innspill til barne- og ungdomskulturmeldingen

I forbindelse med barne- og ungdomskulturmeldingen inviterte Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet i dag organisasjoner og institusjoner til et innspillsmøte.

Kulturminister Trine Skei Grande. Foto: NBU

Departementene ønsket kortfattede innspill på følgende spørsmål: Hva skal til for å nå målet om at alle barn og unge over hele landet skal ha et best mulig kunst- og kulturtilbud? Er det noen endringer som bør gjøres, og i tilfelle hvilke? Og hvordan kan aktørene i feltet selv bidra til å nå dette målet?

NBUs leder Taran Bjørnstad var til stede på møtet og holdt dette innlegget:

 

Takk for egen kulturmelding for barn og unge.

Jeg har følelsen av å holde i noe skjørt. At det er noe som må vernes om.

Barne- og ungdomslitteraturen skaper ikke verdensmestre. Den gjør noe langt viktigere: Den kan skape mestrere av verden. Den er menneskebyggende.

NBUs visjon er «De beste bøkene til de viktigste leserne». Den første delen er et løfte fra forfatterne; vi skal skrive de beste bøkene.

Men vi må ha arbeidsforhold som gjør det mulig. Det er arbeidsstipender som tilrettelegger for nye klassikere – også innen barne- og ungdomslitteraturen. Ni av de ti mest utlånte bøkene i norske bibliotek er våre bøker – fem og en halv millioner utlån. Hvorfor har vår kunstnergruppe minst ressurser? Så få stipender?

Vi har innkjøpsordningen, ryggsøylen i det litterære systemet. Den bidrar også til å gjøre norsk barne- og ungdomslitteratur innovativ. Den gjør at forlagene tør satse på kvalitet, på smale, rare, modige bøker som nomineres til og vinner priser i hele verden.

Dette unike systemet må vernes om og styrkes. Akkurat nå har vi politikere som ser det og har innlemmet skolebibliotek i innkjøpsordningen i et treårig prøveprosjekt. Det er fantastisk – og måtte det bli varig og utvides til å gjelde alle skoletrinn og skoler over alt i landet.

For dette handler om å nå de viktigste leserne. Litteratur øver empati. Den er meddeltakende i sitt vesen, den forutsetter innlevelse, den er sosialt utjevnende. Derfor må alle ha lik tilgang på den.

Som den siste fellesarenaen i vårt samfunn må skolen tilrettelegge for dette gjennom aktiv bruk av litteratur. Skolebibliotek er demokratiserende. Alle barn må få møte litteraturen – uavhengig av sosial bakgrunn, plattform og flate – som tekst, bilde eller bevegelse. Barne- og ungdomslitteraturen er sårbar fordi den er avhengig av voksne ambassadører. Den trenger litteraturformidlere og langsiktige lesestimulerende tiltak. Den trenger forskning.

Tilbake til følelsen av å holde i noe skjørt.

Barne- og ungdomslitteraturen blir aldri voksen, og forfatterne som skriver den har en evig plass ved barnebordet. Men litteraturen de skriver, har de aller viktigste leserne. Vi har et stort ansvar, vi som forvalter den. Hvis ikke vi gjør jobben vår, leser ingen Beatles, Catcher in the Rye eller Mengele Zoo om 20 år.

NBU kommer med forslag om konkrete tiltak skriftlig. Takk for oppmerksomheten.