Hilde Hagerup og Bjørn Sortland er to av Noregs fremste barne- og ungdomsbokforfattarar, med ei lang rekke prislønte bøker i nær alle sjangrar bak seg. Nå blir begge professor i skrivekunst ved Norsk barnebokinstitutt i Oslo. NBU tok ein prat med dei om skrivelyst, dramaturgi, formidling – og svarte klede.

Av A. Audhild Solberg

Hilde Hagerup og Bjørn Sortland. Foto: Aschehoug og Janne Solgaard

«Professor i skrivekunst» – dér har vi ein tittel! Er det ein livslang draum som nå er blitt oppfylt?

Bjørn: Nei, eg kan ikkje heilt seia det. Men når det først vart til at eg søkte, så var det stas å få stillinga.

Hilde:  Nei, men det er klart det er kjempegøy! Ikke minst er det gøy på grunn av oppgavene jeg har fått her på Barnebokinstituttet. 

De har begge lang erfaring i å undervise i kreativ skriving. Kva er det vanskelegaste med å undervise forfattarspirer?

Bjørn: Det er ikkje så vanskeleg, dei er ofte flinke frå før. Men skal eg nemna ein ting: Å få dei til å forstå at dramaturgi ikkje er oppfunne av kyniske screenwriters i Hollywood, er overraskande tungt å nå gjennom med.

Hilde: Det viktigste er i hvert fall å understreke at det er den som skriver som må eie stoffet. Det kan dukke opp alle mulige gode ideer i et diskusjonsrom, men dersom det ikke begynner å leve hos den som skriver, vil det aldri fungere på papiret, og da har det ingen funksjon. Vi må hjelpe studentene til å lete etter det som gir dem skrivelyst. Det kan være vanskelig, for noen ganger må man kanskje holde litt igjen selv. Men det er viktig – for det er jo hos den som skriver det må boble.

Norsk barnebokinstitutt held til på Solli plass i Oslo. Foto: NBI

Hilde, du skal m.a. leie arbeidet med å utvikle ei masterutdanning i barne- og ungdomslitterær skrivekunst. Kva vil du legge vekt på?

Jeg liker veldig godt å få være en entusiastisk hjelper. Forfatteryrket er jo ensomt, men vi skal være et laboratorium der det er rom for nettopp det å teste ut og forsøke nye og kanskje skumle innfallsvinkler. Det er sårbart, og da er det viktig at vi har en trygg base folk tør å eksperimentere fra. Så det vil jeg fortsette å utvikle.

Bjørn, da du fekk stillinga, uttalte du at du er opptatt av «det praktiske og konkrete i å skriva god litteratur, sjølve skrivekunsten, om ein vil». Kva meiner du med det?

Åh, det er vanskeleg å oppsummera det på ein kjekk og grei måte. Men eg ønskjer sterkt å skapa kunnskap om og forståing for ulike sjangrar, utfordra studentar til å prøva å skriva ting dei kanskje ikkje har tenkt på – graphic novels, illustrerte vaksenbøker, kortprosa, kortfilm, film, seriar, taktile bildebøker, teater, you name it, som det heiter på god nynorsk. Elles vektlegg eg å lesa tekstar av alle slag, lesing er ein føresetnad for å skriva godt. Og så er det det sjølvsagte: Ikkje stå i vegen for prosjekta deira, men vera med på å utvikla potensialet i tekstane dei skaper, og gi relevant kritikk. Ikkje minst vera med på å få dei til å finna eit godt og sterkt språk, og å forstå dramaturgi, det har det ofte vore lite av i skriveundervisning tidlegare.  Vi skal også laga ei masterutdanning, der noko av fokuset er å få dei til å forstå og gjere greie for eigne skriveprosessar. Studentar kan garantert også læra oss som underviser mykje vi ikkje har tenkt på.

Studentane ved Norsk barnebokinstitutt blir også øva i praktisk litteraturformidling. Kva er dykkar beste tips til forfattarar som kvir seg for å stå på ei scene og formidle bøkene sine?

Hilde: Når det gjelder klasseromformidling, så er mitt beste tips at du må jobbe med signalene fra rommet, være fleksibel og forsøke å se barna. Jeg er enig med forfatter og formidler Widar Aspeli: Det viktigste er ikke at du kommer igjennom din plan og får lest akkurat de utdragene du hadde lyst til å lese, men at ungene har en god kunstopplevelse.

Bjørn: Bli med ein forfattar og sjå kva du vil og ikkje vil. Ikkje nøl med å ta kontroll, øv opp sjølvtilliten, fake om nødvendig. Ver alltid godt førebudd, test opplegget ditt på andre før du står på scena. Samstundes må du ta tak i energien i rommet og ikkje vera redd for å improvisera.

Stadig fleire bøker for barn og unge er illustrerte. Likevel har ingen av dei faste undervisningstilsette ved Norsk barnebokinstitutt bakgrunn frå visuelle fag. Kva tenker de om det?  

Bjørn: Det må ein spørja leiinga om, men vi tar jo inn mange illustratørar. Eg håper å dra inn designarar i undervisninga.

Hilde: Vi trekker inn ekstern kompetanse både når det gjelder illustrasjoner og for eksempel det å skrive for film eller dataspill. 24. oktober får vi besøk av Hanne Lien fra Westerdals/Høyskolen Kristiania. Hun er en strålende formidler av visuell historiefortelling, og det blir en workshop som jeg håper mange NBU-medlemmer får med seg! (Les mer her. ) Så det finnes heldigvis mange flinke folk der ute som vi kan samarbeide med.

Man in Black. Foto: Helge Hansen

Bjørn, eg har nesten berre sett deg i svarte klede. Kjem du til å køyre same stil som professor, eller får studentane sjå ei anna side av deg?

Det blir berre svart, ja. Eg heiter jo Sortland, og vaks opp med Johnny Cash på bedehuset.

Hilde, kva med deg? Har du professorbunaden klar?

Ikke enda, men jeg var veldig glad i TV-serien Professor Balthazar som barn, og han hadde svart bowlerhatt med grønn sløyfe. Så det ønsker jeg meg.

Til slutt, nå som de er for guruar å rekne på det barne- og ungdomslitterære feltet: Kva er god skrivekunst for dykk?

Viss du sit på ein hatt som dette, veit du kor du skal sende den.

Hilde: Ojojoj! Det estetiske er grunnmuren vi står på. Dersom noe ikke på en eller annen måte tar tak i følelsene våre, er vi jo likegyldige til det. Empatien og den emosjonelle innlevelsen er litteraturens grunnreflekser. Så jeg tenker at god skrivekunst vekker følelser, lar oss forestille oss hvordan det er å være en annen enn oss selv, skaper et større rom og en høyere himmel. For å bruke litt store ord helt avslutningsvis. Men jeg mener det faktisk.

Bjørn: God skrivekunst er tekstar som gir meg feber. Elles svarer eg det same som Hilde.

Hilde Hagerup har vore tilknytt Norsk barnebokinstitutt sidan 2015 og har byrja i den nye stillinga. Bjørn Sortland tiltrer i januar 2020. Også forfattarane Jon Ewo, Helene Uri, Steffen Sørum og Dag Larsen er tilknytt Barnebokinstituttet.