Alexander Løken har sittet i styret i NBU siden 2018 og er et kjent fjes for mange medlemmer. Men hvem er han, egentlig, 38-åringen som nå er innstilt som ny styreleder? 

BLID FYR: Alexander Løken har skrevet seks bøker for barn og unge. Foto: NBU

– Fortell oss litt om deg selv, Alexander. Hvem er du, hvor kommer du fra, hva driver du med på fritiden?

– Jeg pleier å si at å komme på NBUs årsmøter er som å komme hjem. Ikke bare fordi jeg føler meg hjemme blant venner og forfatterkollegaer, men fordi jeg bokstavelig talt vokste opp et steinkast unna Leangkollen hotell. Samboeren min, Nina, er også fra Asker, så etter noen år i Oslo vendte vi hjem for å gi barna våre en liknende oppvekst som vi selv hadde. Vi har to døtre, Fiona på seks og Olivia på to, og de opptar det meste av denne såkalte «fritiden» du spør om.

– Hva med jobb, da? Hvorfor har du valgt forfatteryrket? 

– Egentlig er det vanskelig å svare uten å starte med nettopp oppveksten. Jeg kan nemlig trekke en tydelig, rød tråd helt tilbake til tidlig barndom. Ønsket om å fortelle historier har hele tiden vært en sterk drivkraft. Jeg startet tidlig, har aldri stoppet, og målet har vel egentlig alltid vært å kunne leve av å fortelle historiene mine – på den ene eller andre måten.

TIDLIG SUKSESS: Alexander var historiens første vinner av Bokslukerprisen. Han mottok prisen for debutromanen Trollskallen (2014).  Foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les

Etter studier på Westerdals prøvde jeg meg som frilansillustratør og tegneserieskaper mens jeg blant annet jobbet i bokhandel, før jeg så begynte å skrive min første barnebok. Å forsøke meg som forfatter satt egentlig langt inne; jeg trodde rett og slett at det var en umulig drøm. Senere har jeg har jo innsett at det ikke er helt umulig – bare ganske.

Nå har jeg vært forfatter i sju år og formidlet litteratur til tusenvis av skoleelever. Jeg har vel endt opp der jeg alltid ønsket å være.

– Og nå er du valgkomiteens kandidat til ledervervet i NBU. Hvorfor takket du ja?

– Som debutant innså jeg hadde jeg lyst til å være en del av bokbransjen, også på andre måter enn å være forfatter. Jeg følte meg hjemme i NBU allerede etter debutanttreffet og engasjerte meg tidlig i foreningsarbeidet. Fire år senere hoppet jeg på sjansen til å bli valgt inn i styret, et arbeid som har vært både interessant og tidvis komplisert.

Da jeg ble spurt om å bli leder, var det nettopp erfaringen fra styrearbeidet som gjorde at jeg takket ja. Styrevervet har gjort det mulig for meg å jobbe tett med lederen på flere av NBUs mest utfordrende saker den siste tiden. All ære til Taran, som har vært en svært god leder i fire år, men som også har vært opptatt av å lære videre det hun kan, og dele erfaringene sine, for å sikre foreningsarbeidet framover. Blir jeg valgt til leder, skal jeg gjøre mitt beste for å styre skuta like støtt som hun har gjort.

ÆREFRYKT: – Jeg pleier å ta de utfordringene jeg får. Når andre tror på deg, er det ingen grunn til å ikke ha tro på seg selv. Likevel stiller jeg til valg med en god dose ærefrykt – og ganske mye «vanlig» frykt, forteller Alexander. Foto: NBU

– Barne- og ungdomslitteraturen er under press fra mange kanter. Hva tror du blir de største utfordringene de neste årene?

– Det er mange utfordringer å ta tak i, og det kan virke som det å leve av å være forfatter –som aldri har vært enkelt – blir stadig vanskeligere. Norsk Forfattersentrum rapporterer om en betydelig nedgang i formidlingsoppdrag – også før koronakrisen. Strømmeøkonomien, som har vært en god inntjeningsmulighet for mange forfattere, er under press. NBU håper å få på plass en normalkontrakt for strømming, og det arbeidet vil fortsette etter lederskiftet. Dessuten melder mange etablerte forfattere om at det er vanskeligere å få antatt bøker hos forlagene.

Likevel er det sånn at det alltid vil være et behov for litteratur for barn og ungdom, og for oss som skriver dem. «De beste bøkene til de viktigste leserne» er ikke bare tomme ord. Barne- og ungdomsbokforfattere bidrar til å utdanne den oppvoksende generasjonen, lære dem gleden av språk og lesing, for ikke å snakke om at litteraturens verden er en kilde til livsmestring. Derfor er det personlige møtet mellom forfattere og elever, både gjennom Den kulturelle skolesekken og på andre arenaer, svært viktig. Og ikke minst en kjærkommen inntektskilde for mange forfattere. Så jeg ønsker å jobbe med å øke bevilgninger til formidling – og styrke skolebibliotekene, der elevene kan finne de gode bøkene, mens de fremdeles har forfatterbesøket friskt i minnet.

Jeg går med andre ord framtiden i møte med en blanding av mild panikk og ukuelig optimisme. Optimistisk må man jo uansett være for å driste seg ut i forfatteryrket …

–Helt til slutt: Hva skjer med skrivingen framover hvis du blir valgt? Tar du en pause fra forfatteryrket, eller satser du på skriveøkter i feriene?

–Godt spørsmål! Jeg har noen prosjekter som jeg vil fortsette å holde i, men jeg gjør kanskje klokt i å kanalisere kreativiteten min inn i NBU-arbeidet – i hvert fall til jeg har blitt litt varmere i trøya. Det blir nok uvant, og utfordrende, å prøve å ikke gå rundt med et mylder av bokprosjekter i hodet til enhver tid. Og dette med å skrive i ferier, med to små barn, er det vel bare å glemme. All skriving må nok foregå i grålysninga eller på en eller annen form for kollektivtransport.

 

NBUs digitale årsmøte foregår mellom 25. februar og 4. mars. Resultatet av valget blir offentliggjort på NBUs nettsider 4. mars kl. 18.