Av Mari Kjetun, styremedlem i NBU
I slutten av juni, i naturskjønne omgivelser nær Gardermoen, holdt NBU styre- og rådsseminar om foreningens framtid.
15 måneder uten særlig kontakt med andre. Hverdager med munnbind, antibakteriell behandling og to meters avstand; dette gjør noe med mennesker. Vi lengter etter sosial kontakt. Se ansikter på ordentlig. Høre stemmer uten ekko.
Derfor var det rart – og fint – at NBUs styre og litterære råd endelig kunne møtes igjen fysisk. Vi fikk snakke og lytte til hverandre. Slik det var før. Det var godt å kjenne gleden ved å avbryte og bli avbrutt.
Siden sist
NBU har fått ny leder siden forrige treff, og både han og tre ferske styremedlemmer og to nye rådsmedlemmer ble klappet inn. Vi var flere rundt bordet som ikke kjente hverandre. Da var det trygt med en presentasjonsrunde hvor alle delte sin kompetanse og hva (u)nyttig vi har lært under pandemien.
Leder Alexander Løken oppsummerte deretter vårens hendelser: at dommen er avsagt i voldgiftssaken, at NBU, Norsk Oversetterforening og Dramatikerforbundet fikk medhold i våre krav, at det er god fremdrift i strømmeforhandlingene.
Alle i rommet kjente på det fine ved å ha et tillitsverv og på at vi skal gjøre vårt for at norske barne- og ungdomsbokforfattere kan skrive de beste bøkene til de viktigste leserne.
NBU inn i framtiden
Hvor er NBU på vei, og hvordan skal foreningen se ut i framtiden? var tema for seminaret. Vi diskuterte hvordan vi ønsker at NBU skal oppleves utad, være seg profil, holdninger og hva vi står for. Hva slags tiltak kan vi sette i gang overfor medlemmene våre? Hva har vi oppnådd? Hvordan arbeider vi, og hva har forandret seg?
Sist, men ikke minst: Gitt uante midler og ressurser, hva kan NBU tilby medlemmene? Et menneske uten en drøm er fattig. En forfatter blir ikke rik av drømmer. Derfor er fabulering om framtiden viktig. Hevet over enhver tvil: NBU bør være synlig i debattene. Barnebokforfattere skal bli tatt på alvor. Vi vil og skal være aktive. Vi er på sporet.
Spisskompetansen
Dette er hva styret og rådet kan utenom barne- og ungdomslitteratur, fant vi dessuten ut i løpet av seminaret: Vi er eksperter på komma- og semikolonregler, Arild Nyquist og plastbåter fra 70-tallet. Vi kan spille klassisk gitar og har total oversikt over musikaler og norske og amerikanske skuespillere.
Innen håndarbeid vet vi alt om strikking og nupereller. Vi kan VM-kvartfinalen mellom Argentina og England i 1986 minutt for minutt. I åtteårsalderen lærte en av oss alt om Jack the Ripper. Noen få år senere ble en annen god på å støte kule takket være Grete Waitz.
NBUs administrasjonsleder Ellens kompetanse topper lista. Hun gjenkjenner, og kan navnet på, samtlige finske hoppere – med hjelmen på. I tillegg vet hun hvem alle NBUs medlemmer er.
Det lover godt for det ekstraordinære årsmøtet 16. oktober. Hold av datoen.