Det er seks måneder siden Alexander Løken ble valgt til ny styreleder i NBU. Mye har skjedd i løpet av dette halvåret. En voldgiftsdom, en strømmeavtale, et kunstneropprop. NBUs nettredaktør har tatt en prat med Alexander for å høre hvordan halvåret har vært – og hvordan han ser for seg veien videre.
– «Jeg pleier å ta de utfordringene jeg får», sa du da ble innstilt som ny leder i mars. Hva tenker du nå? Har det vært et utfordrende halvår?
– Absolutt! Jeg vil si det har vært «forventet overveldende». Da jeg var styremedlem, fikk jeg et innblikk i hva det vil si å være leder i NBU, men helt forberedt er det vanskelig å være. Det er en svært variert hverdag, der jeg gjør alt fra å jobbe med kontraktsforhandlinger og politiske høringer til å hjelpe medlemmer med smått og stort.
– NBU var gjennom en voldgiftssak tidligere i vår. Hvordan var det å hoppe inn i ledervervet midt i en turbulent periode?
– Jeg satt i styret i tre år før jeg gikk inn som leder, så jeg kjente saken godt. På den annen side kunne jeg som fersk leder ha en viss distanse til konflikten som lå bak. Det var en viktig seier at vi fikk medhold i voldgiftsretten, og det knesatte prinsipper om at det er NBU som representer kunstnergruppen barne- og ungdomsbokforfattere. Disse prinsippene vil være viktige i framtidige forhandlinger.
– NBU landet jo også en strømmeavtale i sommer. Endelig, vil kanskje noen si?
– At vi fikk en strømmeavtale, var på overtid, men så tok det også litt tid før NBU ble invitert til forhandlingsbordet. Det viktigste for NBU var at vi klarte å unngå en tidsbasert honoreringsmodell, som ville vært katastrofal for forfatterne av de korteste barnebøkene. Selv om vi kom i gang senere, klarte vi å lande forhandlingene våre samtidig med foreningene for voksenskjønn, og det var nyttig at vi var samkjørt i innspurten. Jeg tror vi alle erfarte at vi står sterkere sammen.
– Kunstneroppropet som flere foreninger signerte, skapte mye rabalder i pressen i sommer. Hvordan opplevde du det?
– Det er klart det var utfordrende da det stormet som verst i media. Da var det godt å ha et stødig og klokt styre i ryggen. Både styret og jeg tar jo ofte valg på vegne av foreningen – det ligger i prinsippet om å være tillitsvalgt. I noen tilfeller må vi fatte vanskelige beslutninger, vel vitende om at en del av medlemsmassen vil kunne reagere negativt. Andre ganger vil det å ikke fatte en beslutning også bli sett på som et standpunkt og skape tilsvarende reaksjoner.
Samtidig vil man jo unngå å mene for mye om saker som kan virke splittende på medlemsmassen. Det er en balansegang. Oppropet kunne nok ha vært formulert tydeligere, men jeg håper NBUs medlemmer ser at det er nyanser, at det ikke alltid er svart eller hvitt, som debatten har gitt inntrykk av. Jeg håper likevel at denne debatten har løftet noen interessante problemstillinger fram i lyset.
– Høsten er godt i gang. Hva står på agendaen?
– Dette kommer til å bli en høst i samarbeidets ånd. I midten av august representerte jeg NBU på Arendalsuka der vi var med og arrangerte debatten «Hvem er det beste lesepartiet i landet?». Kulturpolitikere fra både regjering og opposisjon ga viktige løfter om blant annet en nasjonal leselyststrategi og at innkjøpsordningen for skolebibliotek skal gjøres permanent. NBU skal være årvåkne framover, og passe på at løftene innfris!
Debatten var en forlengelse av #leseløft-oppropet som 16 litteratur- og språkorganisasjoner samarbeidet om i våres, og jeg tror samarbeidet ga mersmak for mange av foreningene. Ikke minst ser vi at skribentorganisasjonene har flere felles utfordringer når vi går inn i høsten, og at vi er tjent med å samarbeide, som vi erfarte på tampen av strømmeforhandlingene.
– Hva blir de største utfordringene det neste halvåret, tror du?
– Jeg tror det blir mye å ta tak i i forbindelse med den nye loven om kollektiv forvaltning, som kan føre til endringer for kunstnerforeningene, og fordelingen av midlene vi får fra Norwaco og Kopinor. Og nå som strømmeforhandlingene er i boks, kommer vi til å jobbe med å oppdatere den eksisterende normalkontrakten og få på plass en avtale for digitale skolebibliotek- og læreverk. I tillegg er det gode muligheter for at innspill til en boklov vil kreve litt oppmerksomhet.
– La oss ikke glemme det kanskje viktigste: bokhøsten!
– Ja! NBUs postkasse fylles stadig opp av spennende, morsomme og ikke minst velskrevne bøker, og det er ekstra spennende å se hvilke nye stemmer høsten byr på. Torsdag 23. september arrangerer NBU debutanttreff på Litteraturhuset i Oslo, denne gangen for to debutantkull siden koronaen satte en stopper for fjorårets arrangement. Det blir stor stas!
30. oktober blir det dessuten ekstraordinært årsmøte i Oslo for å behandle saker som er blitt skjøvet på på grunn av digitale årsmøter. (NB! Årsmøtet er flyttet fra 16. oktober pga. høstferie i enkelte fylker.) Det blir fint med faglig og sosialt påfyll. Jeg har et ønske og et mål om at vi kan få til flere møtearenaer for NBU-ere framover, både i små og store grupper.
Jeg vil også benytte anledningen til å minne medlemmene på at de bør delta i kunstnerundersøkelsen som nylig er sendt ut. Vi har gått gjennom noen krevende år som yrkesgruppe, ikke minst på grunn av pandemien, og det er viktig å få kartlagt hvordan dette har påvirket forfatterøkonomien.
– Før du ble leder, hadde du et lønnlig håp om å få skrevet litt i grålysninga før jobb. Hvordan har det gått? Rekker du å skrive noe ved siden av ledervervet?
– Vel, ikke skrive, kanskje, men muligens redigere litt. Jeg har førsteutkastet til et par prosjekter liggende, og prøver å flikke på dem i ledige stunder – grytidlig om morgenen eller i helgene. Det går sakte, men jeg syns det er viktig å ha noen bokideer å pønske på. Det er en fin påminnelse om at jeg først og fremst er forfatter, og at det var derfor jeg ønsket å engasjere meg i foreningsarbeidet.
– Takk for praten, Alexander – og lykke til videre i den viktige kampen for bedre vilkår for barne- og ungdomsbokforfattere!