NRK-arkivet står på spill

For å øke sjansen for å lande en ny rettighetsavtale mellom NRK og Norwaco har 31 av Norwacos medlemsorganisasjoner, deriblant NBU, stilt seg bak et opprop der vi ber NRK om å betale rimelig vederlag for å tilgjengeliggjøre hele NRK-arkivet. Les hele oppropet her eller på kampanjens nettside, ikketilgjengelig.no.

NRKs arkiv med egenproduserte TV- og radioprogrammer er en del av vår felles kulturarv og tilhører oss alle. Dessverre er bare deler av arkivet tilgjengelig, fordi statskringkasteren vil presse ned betalingen til de som har vært med å lage innholdet. Avtalen som åpner for å dele innholdet, løper ut ved årsskiftet. Det er gjennomført flere forhandlingsmøter, men avstanden mellom partene er stor.

Kvitt eller dobbelt, Hallo i uken, Berlinerpoplene og Himmelblå. Dette er bare noen av en enorm rikdom NRK-produksjoner, som gjennom snart 100 år, har gitt nordmenn gode TV- og radioopplevelser. NRKs arkiv er en uunnværlig del av vår felles hukommelse som moderne nasjon. Innholdet er betalt av oss alle gjennom NRK-lisensen og senere digitalisert gjennom en særskilt offentlig bevilgning.

Et halvert tilbud
Det er ingen tekniske hindre for å dele hele NRKs arkiv med offentligheten. Likevel er ingen av produksjonene nevnt over mulig å se i NRKs digitale kanaler. Årsaken er at NRK ikke vil gi skikkelig betalt til de som har vært med å skape innholdet.

Å tilby arkivet på nye, digitale plattformer er mulig gjennom en avtale med organisasjonen Norwaco, som representerer et bredt utvalg kunstnere og innholdsprodusenter i NRK-produksjoner. Men nåværende avtale er svært begrenset. Bare 8 000 timer TV-innhold er tilgjengelig – en brøkdel av det som kunne ha ligget ute.

Faktisk er tilbudet mer enn halvert siden 2019, da omtrent 17 000 timer TV-innhold fra NRK-arkivet var tilgjengelig for publikum. Og potensialet er enda større, for nesten ingen av NRKs produksjoner fra 1997 til 2015 er å finne i arkivet. Det kunne de vært dersom de ble tatt inn i avtalen som gjør det mulig å dele arkivproduksjonene.

Rullering av tilbud
For å holde seg innenfor dagens begrensede arkivavtale rullerer NRK på innholdet. Dermed vet du aldri helt hva du finner i arkivet. I tillegg til å utelukke gjensyn med folkekjære favoritter, svekker det arkivets verdi som kilde for journalister, medievitere og forskere. Det som i går virket uviktig, kan være aktuelt i dag. Selv om NRK rullerer på innholdet, skal det godt gjøres å tilpasse det tilgjengelige innholdet til det som til enhver tid er aktuelt for hele publikumsgruppen.

Et kulturelt ansvar
I tråd med allmennkringkastingsoppdraget skal NRK formidle kulturarven i Norge. Å dele arkivet er åpenbart en del av dette, og dette er også presisert av Stortinget i NRK-plakaten. Så lenge NRK ikke gjør hele arkivet tilgjengelig, kan man spørre seg om NRK oppfyller allmennkringkastingsoppdraget.

Eksterne frilansere
TV- og radioproduksjoner lages med bidrag fra eksterne frilansere – yrkesgrupper og rettighetshavere som får betalt når innholdet vises: Manusforfattere, regissører, filmkomponister, skuespillere, dansere, musikere med flere. I konkurransen med internasjonale strømmetjenester og medieselskaper, er arkivet en av NRKs unike styrker. Men når innholdet skal utnyttes i nye digitale kanaler, i et helt annet omfang enn opprinnelig avtalt, må også de som har bidratt få betalt for dette.

Betalingsevne eller betalingsvilje
I perioden 2015 til 2019 betalte NRK snaut 20 millioner kroner i året til de som har bidratt til arkivet. Siden 2020 har NRK betalt halvparten for et begrenset arkiv. For et offentlig finansiert selskap med mer enn seks milliarder kroner i budsjett for 2021, er det vanskelig å se at NRKs motvilje mot å tilby hele arkivet, handler om betalingsevne.

Heldigvis er det fortsatt litt tid igjen. I beste fall kan det tilgjengelige NRK-arkivet utvides til å omfatte både nyere og flere produksjoner enn noensinne. Det forutsetter at NRK er villig til å betale et rimelig vederlag til de som har vært med å skape innholdet. Det fortjener kunstnerne, men ikke minst de som har betalt for både produksjonene og de tekniske løsningene som nå kan gjøre nasjonalskatten tilgjengelig for oss alle: nemlig publikum.

BONO
Creo
Den norske Forfatterforening
FONO
Forbundet frie fotografer
GramArt
IFPI Norge
Musikkforleggerne
NAViO
NOPA
NORA
Norsk Artistforbund
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Norsk Filmforbund
Norsk Journalistlag
Norsk Komponistforening
Norsk kritikerlag
Norsk Oversetterforening
Norsk Revyforfatterforening
Norsk Sceneinstruktørforening
Norsk Skuespillerforbund
Norsk Tonekunstnersamfund
Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere
Norske Billedkunstnere
Norske Dansekunstnere
Norske Dramatikeres Forbund
Norske Filmregissører
Norske Kunsthåndverkere
nyMusikks Komponistgruppe
TONO
Virke Produsentforeningen