25. oktober var en rekke representanter fra litteraturfeltet på Stortinget for å kommentere statsbudsjettet for 2023. Blant dem var NBUs leder Alexander Løken og nestleder Sanne Mathiassen. 

Nestleder Sanne Mathiassen i aksjon på Stortinget. Til høyre ses generalsekretær i NFFO, Arne Vestbø. Foto: NBU

Det var Sanne Mathiassen som la fram NBUs innspill for familie- og kulturkomiteen. Dette er det hun sa:

Takk for at vi har fått lov til å komme hit i dag og gi vårt innspill til statsbudsjettet.

Aller først vil jeg gjerne få applaudere regjeringens lovede satsning på leselyst. I et budsjettår preget av uro og store omveltninger er vi takknemlige for at lesing blir prioritert.

For, la det ikke være noen tvil: Gode leseevner, tekstforståelse, samt innlevelsesevne og empati er essensielt i et velfungerende demokratisk samfunn. Å satse på lesing er å satse på framtidige generasjoner.

Men en lesesatsning må også være en satsning på litteraturen. En satsning på forfatterne.

NBUs motto er: «De beste bøkene til de viktigste leserne.» Barne- og ungdomsbokforfattere tar dette ansvaret på alvor. Men for å kunne leve opp til dette mottoet må barne- og ungdomsbokforfattere, herunder forfattere av både skjønnlitteratur og sakprosa, illustratører og tegneserieskapere, være en del av en overordnet leselystsatsning.

Vi ber om en styrking av litteraturen og forfatternes vilkår gjennom følgende virkemidler:

Innkjøpsordningene
NBU ønsker en styrking av innkjøpsordningene. Særlig ordningene for tegneserier og sakprosa for barn og ungdom er kraftig underfinansiert, og vi risikerer å gå glipp av viktige lesestimulerende litteratur hvis verken forlag eller forfattere kan ta seg råd til å satse på disse sjangrene.

I tillegg bør den midlertidige innkjøpsordningen for skolebibliotek utvides og gjøres permanent. Ordningen har vært et svært vellykket prøveprosjekt som gjør at flere elever enn før låner flere bøker, og låner et større mangfold av bøker.

Vi ønsker at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad på 147 millioner, der 50 millioner avsettes til å styrke innkjøpsordningene, herunder utvidelse av sakprosaordningen, tegneserieordningen og bøker til skolebibliotek.

Stipender
En satsning på leselyst vil i stor grad være rettet mot de yngste leserne. Da er det naturlig at det satses på tiltak som kan bedre de økonomiske vilkårene og arbeidsforholdene til dem som skriver for de yngste – det vil si forfattere av barne- og ungdomslitteratur – og at det avsettes flere stipendhjemler til nettopp denne kunstnergruppen.

Vi ønsker derfor at familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler i tråd med budsjettsøknaden fra utvalget for statens kunstnerstipend: 210 nye hjemler til arbeidsstipend samt arbeidsstipend for yngre kunstnere, og 40 nye hjemler til stipend for etablerte kunstnere og stipend for seniorkunstnere.

Og til slutt
Leser søker bok, Foreningen !les og andre foreninger har fått innvilget 1 million kroner hver i forbindelse med leselystarbeidet. Det er et positivt signal, men vi vil også påpeke at disse organisasjonens arbeid ville vært mer forutsigbart med en stabilisering av sin økonomiske situasjon.

Vi foreslår også at familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om at støtten til leseorganisasjonene også inkluderer Norsk Forfattersentrum i henhold til deres budsjettsøknad.

Takk for oppmerksomheten!

Noen av representantene fra litteraturfeltet. F.v. Hilde Lyng, leder i Oversetterforeningen; Eystein Hanssen, leder i Forfatterforbundet; Heidi Austlid, direktør i Forleggerforeningen; Sanne Mathiassen, nestleder i NBU; Arne Vestbø, generalsekretær i NFFO og Heidi Marie Kriznik, leder i Forfatterforeningen. Foto: NBU