Rådets leder Johan B. Mjønes trosser snø og kaos for å komme seg på møte.

I midten av januar var det litterære rådet på Sanner Hotell for å behandle årets stipendsøknader.

Vi har lest og diskutert barne-og ungdomsbøkene som har kommet ut gjennom hele året, men på høsten og vinteren leser vi i tillegg alle søknadene som kommer inn. Det var derfor en gira og preppa gjeng som endelig møttes etter først å ha forsert meterhøye brøytekanter, trosset horisontal snøføring, innstilte bussavganger, forsinka togavganger, evakuering fra innesnødd t-bane og igjenfrosne bilruter med null sikt på E6. Med oss i de etter hvert så nedsnødde koffertene, hadde hver enkelt av rådets medlemmer en prioritert liste over hvem de mente burde få stipendmidler. Det ble tre dager med intense, utfordrende, lange og morsomme diskusjoner. I år som i fjor, er det flere kvalifiserte søkere enn det er midler, så utvelgelsen er vanskelig. Men dere skal vite at alle søkerne blir nøye vurdert og diskutert.

Om klima, mangfold og leselyst

Av tematikk vi ser går igjen i søknadsbunken, er det en del om klima, mangfold og leselyst. Det er tydelig at flere søkere har latt seg inspirere av Regjeringens leselyst- satsning, men hva ligger det egentlig i dette ordet hvis man er forfatter? Er det riktig å ha barnas leselyst som ett prinsipp inn i skriverommet? Som barnebokforfatter jobber man jo allerede både med perspektiv og språk for å gjøre teksten tilgjengelig for unge lesere. Hva betyr det at forfatteren i tillegg  skal ta hensyn til hva hen tror barnet vil lese? Kan man ikke risikere at et for stort fokus på leselyst hos forfatterne kan føre til en forflatning av barnelitteraturen? Kan vi se for oss at voksenbokforfattere skulle være like opptatt av leselysten til deres lesere? Ville Jon Fosse fått Nobelprisen i litteratur om han ført og fremst var opptatt av leselyst? Barnelitteraturen har alltid vært knyttet til en viss instrumentell tankegang. Vi begynte å skrive bøker for barn med hensikt å danne den lille leseren og gjøre den til et godt menneske. Etter hvert har barnelitteraturen blitt mer løsrevet og blir ikke lenger bare sett på som et redskap for å oppdra barn. I dag blir barne- og ungdomslitteraturen i Norge først og fremst skapt og vurdert ut fra egne kunstfaglige og estetiske kvaliteter. Betyr barne- og ungdomsbokforfatternes fokus på leselyst at dette synet er i ferd med å endre seg?

Om stipendordningen og VG-kronikken

Det har vært mye skriverier om stipendordningene i avisene og på nett de siste dagene. I ettertid kan man kanskje si, med en tidligere statsminister, at man i den kronikken (VG 22. januar) godt kunne valgt noen andre ord.

Imidlertid, og dette er kanskje ingen overraskelse, vil vi i NBUs litterære råd, forsvare en arbeidsform der alle bøker blir lest. Dette for at vi, når stipendmidler skal fordeles, når priser skal deles ut, har skaffet oss den oversikten som er nødvendig for at dette kan skje på en mest mulig rettferdig måte. Det er så enkelt, og samtidig akkurat så krevende som det høres ut; alle barne- og ungdomsbøker som blir utgitt i Norge, blir lest. Vi tror at den beste måten å sikre de beste bøkene til de viktigste leserne, er at midlene som kanaliseres gjennom foreningen, fordeles etter felles meningsbrytning, basert på litteraturen, på bøkene selv, og deretter søknadene. At selve framtida til litteraturen står på spill som følge av norsk stipendpolitikk, som det hevdes i VG kronikken, er en opplagt spissformulering, men at et svært velfungerende litterært økosystem er under press, er like opplagt. Veien videre er vanskelig å forutse.

Enn så lenge, etter å ha lest alle de fenomenalt gode bøkene som utgis her i landet, etter å ha sett søknadene som vitner om et enormt vitalt felt, er det grunn til stor optimisme for norsk barne- og ungdomslitteratur også de kommende årene. Hva det er, og hvilke virkemidler som gjør norsk barne- og ungdomslitteratur så sterk og vital, er noe vi må diskutere, noe vi kontinuerlig må undersøke, og noe det er verdt å verne om.

Les også:
Rådets hjørne: Å vurdere kunstnerisk kvalitet (april 2023)
Rådets hjørne: Kjendishjørnet (oktober 2022)
Rådets hjørne: Litterær trend? (mai 2022)
Rådets hjørne: Stipend før og nå (februar 2022)
Rådets hjørne: Fra syndefloden til Cli-Fi (desember 2021)
Rådets hjørne: Skeiv trend i barne- og ungdomsbøker (juni 2021)
Rådets hjørne: Slik var 2020 (februar 2021)
Rådets hjørne: Imponerande bokhaust (november 2020)
Rådets hjørne: Sommar på Zoom (september 2020)
Rådets hjørne: En spesiell tid (mars 2020)
Rådets hjørne: Evaluering og begeistring (januar 2020)
Rådets hjørne: Den søte ventetid (desember 2019)
Rådets hjørne: Lesehøsten (oktober 2019)