NBU-leder Alexander Løken deltar i debatten om paraplyorganisasjoner for skribenter. Foto: Moment Studio-2

Kjære forfattere

Tanken om å danne en paraplyorganisasjon er ikke ny, men ble nylig reaktualisert i en kronikk i Morgenbladet, ført i pennen av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) og Forfatterforbundet (FF). Der hevdes det at skribentorganisasjonene har en «lav evne til å opptre samlet». I et tilsvar fra NBU, Norsk Oversetterforening, Den norske Forfatterforening og Dramatikerforbundet, påpeker vi at det allerede eksisterer et samarbeid på flere arenaer.

For som den våkne årsmelding-leser har fått med seg, lever Skribentorganisasjonenes samarbeidsutvalg (SOS) i beste velgående, og består av alle organisasjonene – inkludert FF og NFFO. Vi møtes ved behov for å drøfte og samarbeide om litteraturpolitiske saker. Vi er ikke alltid enige, men det er gode og grundige diskusjoner, der alle blir hørt. Om noen er misfornøyde med samarbeidet, har det paradoksalt nok aldri blitt tatt opp i et SOS-møte. Tvert imot ble det i oktober 2023 vedtatt et nytt mandat for SOS for å «styrke arbeidet for skribenter økonomisk og politisk gjennom samarbeid og koordinering…».

Det pågår også flere andre konkrete eksempler på samarbeid, som jeg listet opp i forrige lederbrev.

En paraply som dekker alle?

Det er fordeler og ulemper med en paraplyorganisasjon, men barne- og ungdomsbokforfatterne vil uansett bare utgjøre rundt 400 av potensielt 10.000 organiserte skribenter – NFFO alene har nærmere 4800 medlemmer. Vi kan fort havne på det berømmelige barnebordet.

NBU må selvfølgelig være villige til å diskutere temaet, og det vil til slutt være dere medlemmer som må ta stilling til hvordan vi skal organisere oss. Uansett må såpass viktige prosesser, selv uformelle samtaler, være ryddige, inkluderende og demokratiske, og sørge for at alle har en hånd på rattet – eller paraplyhåndtaket.

Statens kunstnerstipend

Nylig kom Stortingets innstilling til Kunstnarkår. Blant de viktigste punktene for NBU er:

  • Sekretariatsfunksjonen beholdes hos de kunstnerorganisasjonene som ønsker det, men Kulturdirektoratet gis en observatørrolle gjennom hele saksbehandlingen i komiteene.
  • Forskriftene til Statens kunstnerstipend skal revideres for å sikre åpenhet og ryddig forvaltning.
  • Organisasjoner som reelt sett representerer kunstnere, skal ha oppnevningsrett til komiteene.
  • Pensjon på Statens kunstnerstipend skal utredes.

Det er positivt at det foreslås at sekretariatsfunksjonen blir hos kunstnerorganisasjonene, for det er grunn til å tro at  alternativet ville blitt et kostbart byråkrati med langt flere forskjellige komiteer som skal gjøre den samme jobben.

Hva som ligger i «reelt sett representere kunstnere» bør avklares i forskriftene. Det er forskjell på å representere noen kunstnere og det å være representativ for en kunstnergruppe. Voldgiftssaken om bibliotekvederlaget i 2021 ga NBU medhold i at det er vi som er den representative organisasjonen for barne- og ungdomsbokforfattere. Vi kan ikke se at det er grunnlag for at det er endret de siste tre årene. Hele innstillingen fra Stortinget kan leses her.

Nei til gratisarbeid!

Nylig gikk Krimfestivalen av stabelen i Oslo, der ingen av de norske forfatterne fikk utbetalt honorarer (så vidt vi vet). Fra forlagshold blir det hevdet at dette er et markedsføringstiltak som også gagner forfatterne. Men det er ingenting i normalkontraktene for skjønnlitterære forfattere som tilsier at vi skal stille opp gratis på forlagsarrangementer. Selv om det ikke var noe barne- og ungdomsprogram under Krimfestivalen, var NBU med på å sende et bekymringsmelding til arrangørene sammen med Norsk Forfattersentrum, DnF og FF (apropos samarbeid). NBU støtter helhjertet opp om budskapet: «Nei til gratisarbeid!»

Les mer her!

Kunstig intelligens og lydbøker

I Sverige har Storytel begynt å eksperimentere med å bruke kunstig intelligens isteden for stemmeskuespillere. Dette skaper naturligvis stor bekymring hos skuespillere som får en andel av inntektene sine fra å lese inn lydbøker. Foreløpig er det ikke meldt om forsøk på å prøve ut dette i Norge – og det kan det være en veldig god grunn til! Da vi forhandlet fram Normalavtalen for lydbøker i 2021, passet vi nemlig på å få inn noe vesentlig i definisjonen av en lydbok: «En innlesning i audioformat av et litterært verk gjort av ett eller flere mennesker». Vi regner med at forlag og strømmetjenester respekterer avtaleverket, og lar mennesker lese inn bøkene, også i framtiden.

Nytt opplag eller Print-on-demand?

NBU har mottatt henvendelser fra forfattere som opplever at forlagene deres ikke trykker nye opplag av ferske bøker, men isteden ønsker å tilby bøkene som Print-on-demand (POD). Da trykkes det kun én og én bok, når en kunde ønsker å kjøpe den. Det er nok økonomisk tryggere for forlagene, men det er også svært defensivt, og vitner om liten satsningsvilje på nye titler. Jeg vil oppfordre dere til å pushe forlagene til å trykke nye opplag, framfor å lene seg på POD-løsninger – særlig på ny titler. Og om dere likevel godtar at bøkene blir tilbudt som POD, er det viktig at dette avklares i en egen avtale. POD er ikke å regne som et nytt opplag iht. normalkontrakten.

Apropos normalkontrakten: Vi venter fremdeles på svar fra Forleggerforeningen om sammensetning av tvisteutvalget. Tvistutvalget vil bestå av representanter fra begge sider av forhandlingene, der vi skal prøve å løse uenigheter rundt dagens normalavtale. Vi har purret og blitt lovet et svar om ikke lenge.

I mellomtiden gleder jeg meg til å treffe mange av dere til faglige diskusjoner og sosialt samvær på NBUs årsmøte på Leangkollen hotell 16. til 17. mars

Med det ønsker jeg dere alle en fortsatt god vår!

Av Alexander Løken, leder i NBU