I dag ble det kjent at Bokhandelens barne- og ungdomsbokstipend for 2024 går til tegneserieskaper Lars Henrik Eriksen. NBU gratulerer!
Eriksen debuterte med Oppfinneren, Jakten på evighetsmaskinen i 2021. For denne ble han nominert til NBUs debutantpris Trollkrittet, og tegneserien er siden solgt til fire land, deriblant USA. Høsten 2023 kom andre bind, Oppfinneren, Skrotnissens hemmelighet. Her viser Eriksen til fulle at han er en av våre aller mest spennende tegneserieskapere.
Fortellingen om Kobolt Kogg begynner i idyll. Han bor sammen med sin mor på en fredelig liten øy, i en landsby som heter MataMata. Her livnærer de seg av jordbruk, og bruker kjempeskilpadder som nyttedyr, som venner og kjæledyr. Alle barn har sin egen skilpadde. Ikke langt unna bor også oppfinnerbestefaren Alfred. Han er Kobolts store helt, og samtidig, brudd med normalen i MataMata. Og Kobolt vil bli oppfinner som bestefaren. Da fortellingen starter, har Kobolt akkurat laget en automatisk ugressplukker, som dessverre ikke greier å skille mellom ugress og muldvarper. Sånn er det også med flere av bestefarens oppfinnelser, de virker, men har gjerne noen uforutsette bieffekter. En dag er Kobolt og venninnen Linnea i verkstedet til bestefaren. Kobolt skal bare teste en oppfinnelse, og da skjer ulykken. Linnea blir blind på det ene øyet. Kobolt overlever, men mister begge beina i ulykken. Da får landsbyboerne nok, og forviser bestefaren fra øya. Så hopper fortellingen frem i tid, Kobolt Kogg er blitt en ungdom, han har bygget seg robotbein, etter tegninger fra bestefaren, og eventyret kan endelig begynne. Kobolt må finne bestefaren.
I oppfølgeren, Skrotnissens hemmelighet følger vi Kobolt på reisen for å finne bestefaren. Her utvider Eriksen den verden han skapte i første bind, og vi kommer etter hvert til et handelssted som heter Basara, en blanding av en utpost i Star Wars, og noe fra Studio Ghibli. Her møter Kobolt nye utfordringer, og kanskje, nærmer han seg bestefaren.
Tegnestilen til Eriksen er detaljert og tydelig, inspirert av japansk manga, og da særlig allerede nevnte Studio Ghibli. En annen inspirasjon, både for fortellingen og illustrasjonene, er Pokémon: Indigo League, og den evige reisen Ash og vennene er på.
Eriksen er veldig god på å tegne forståelig, det vil si at det er lett å lese handlingen. Nydelig bruk av farger, samtidig som det er en dempet bruk av effekter, tiltross for at fortellingen innimellom holder et høyt tempo. Det er fin variasjon i størrelse og form på rutene, med enkelte helsides oppslag.
Det er i sum en fortelling som oser av overskudd og kreativitet, samtidig som det fortellertekniske håndverket er solid og gjennomført til minste detalj. Et bevis på Eriksens kontroll over fortellingen, er hvordan han tar seg tid til flere morsomme avstikkere, som ugressplukkeren som ikke skiller mellom ugress og muldvarp, samtidig som disse aldri føles som noen avsporing, snarere er disse pussighetene med på å gi dybde, og er en fin og underholdene måte å bygge ut hovedfortellingen.
Vi i NBU gleder oss stort til å følge Lars Henrik Eriksen og Kobolt Kogg videre!