Mandag 7. oktober la Regjeringen fram Statsbudsjettet for 2025. I kulturbudsjettet legges det opp til en økning av budsjetterte midler til lesefremmende tiltak. Dette inkluderer en styrking av velfungerende ordninger som innkjøpsordningen for skolebibliotek, økning i tegneserie- og sakprosapotten, samt støtte til Foreningen !les, Leser søker bok og Norsk Forfattersentrum.

Alexander Løken, leder for NBU, er ikke helt fornøyd med fordelingen av midlene i Statsbudsjettet 2025. NBU kommer til å sende inn skriftlig innspill til Statsbudsjettet, og Alexander ser fram til å formidle foreningens synspunkter på høring i Stortinget i neste uke. Foto: Elin Hansson

– Vi er veldige glade for styrking av disse velfungerende ordningene, som er i tråd med NBUs budsjettinnspill i en årrekke, sier Alexander Løken, leder i NBU. – Men det er likevel ikke en omfattende, langsiktig satsning som man kunne forventet i forbindelse med Regjeringens leselyststrategi.

Penger til leselyst

Leselyststrategien «Sammen om lesing» ble lagt fram i vår av kultur- og likestillingsministeren og kunnskapsministeren, og Regjeringen foreslår over 20 millioner kroner i statsbudsjettet til å følge opp tiltak i strategien, i tillegg til over 23 millioner kroner fra spillemidlene, som blir utbetalt i høst.

I en pressemelding framhever kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery viktigheten av lesesatsningen:

– Demokratiet vårt er avhengig av at vi som bur i landet kan og vil lese. Slik kan vi tileigne oss kunnskap, lære å tenkje kritisk og delta i samfunnet. Lesing er viktig, både for kvar enkelt av oss, men òg for samfunnet. Det er bakgrunnen for at vi no vel å styrke innsatsen for leselyst blant barn og unge, seier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Regjeringen foreslår å fordele de 20 millionene kronene slik:

Kulturrådets skolebibliotekordning – 8,1 millioner kroner:
Skal bidra til at elever får bedre tilgang til et variert og aktuelt utvalg av bøker i skolebibliotekene.

NBUs kommentar: Flere bøker til skolebibliotekene er kjærkomment, men dette må følges opp med en satsning på bemanning og kompetanse, så elevene får hjelp til å finne bøker som passer for dem.

Innkjøpsordninger under Kulturrådet – 3 millioner kroner:
Skal bidra til mer variert og aktuelt utvalg av tegneserier og sakprosa for barn og unge i bibliotekene.

NBUs kommentar: Både ordningene for tegneserier og sakprosa har vært kraftig underfinansiert i en årrekke, og de siste års økninger bidrar til å utjevne forskjellene. Likevel ser vi at andre bøker, f.eks. lettlestbøker, faller mellom sprekkene og i liten grad meldes på ordningene.

Leseorganisasjoner – 6 millioner kroner:
Pengene er fordelt mellom Leser søker bok, Foreningen !les og Norsk forfattersentrum. Målet er å bidra til å styrke arbeidet med litteraturformidling for barn og unge.

NBUs kommentar: I løpet av 2025 vil Foreningen !les og Leser søker bok gjenoppstå som en ny leseorganisasjonsom skal fungere som en spydspiss inn i det viktige lesearbeidet. Disse pengene viser at Regjeringen vil bidra til å løfte denne nye organisasjonen. Også midler til Norsk Forfattersentrum er kjærkomment, for å ivareta forfatternes infrastruktur og rettigheter ved formidlingsoppdrag.

Litteraturhus – 3 millioner kroner:
Pengene blir fordelte mellom litteraturhusene i Bergen, Fredrikstad, Odda, Oslo, Skien og Trondheim. Tiltaket skal bidra til å styrke arbeidet med litteraturformidling for barn og unge.

NBUs kommentar: Det er viktig å presisere at dette ikke innebærer en økning for flere av litteraturhusene, som opplevde å miste midler etter bortfallet av gaveforsterkningsordningen. Fortsatt sliter flere litteraturhus økonomisk, og har ikke midler til å dekke etterspørselen etter litteraturprogram for barn og ungdom.

I tillegg har kultur- og likestillingsministeren i år satt av 23,3 millioner kroner fra spillemidlene for å følge opp tiltak i leselyststrategien. Disse blir fordelte i løpet av høsten slik:

  • Kulturrådets skolebibliotekordning: 5 millioner kroner
  • Kulturrådet sitt arbeid med litteratur på nynorsk, samisk og minoritetsspråk: 2 millioner kroner
  • Den kulturelle skolesekken, litteraturformidling: 8,3 millioner kroner
  • Innkjøpsordninger under Kulturrådet: 3 millioner kroner, fordelt på 1 million hver til sakprosa, skjønnlitteratur for barn og unge og oversett litteratur
  • Kulturrådets ordning for litteraturformidling for barn og unge: 5 millioner kroner.

Bibliotekvederlaget
For 2024 utgjorde vederlaget 162,1 millioner kroner. For 2025 er det budsjettert med 170,4 millioner kroner.

NBUs kommentar: I 2024 ble ny avtalen om Bibliotekvederlaget inngått for 10 år. En trygghet for alle forfattere i en usikker økonomisk fremtid.

Statens Kunstnerstipend
Økningene i bevilgningene til kunstnerstipendordningene som ble innarbeidet i statsbudsjettet for 2024, foreslås videreført i 2025. Samlet foreslår regjeringen å bevilge 507,2 mill. kroner til stipendordningene. Det gir grunnlag for 693 arbeidsstipend og 497 langvarige stipend/ garantiinntekter.

Stipendsatsene foreslås økt fra 318 000 kroner i 2024 til 330 000 kroner i 2025.

NBUs kommentar: En økning på 12.000 kroner er i realiteten kun en økning ift. konsumprisindeksen. I en vellykket lesestrategi krever også en satsning på forfatternes ordninger.

Satsning på Nasjonalbibliotekets KI-prosjekt

I budsjettet framheves Nasjonalbiblioteket arbeid med kunstig intelligens og en norsk språkmodell:

«Det er behov for store mengder variert tekst av høy kvalitet for å trene store språkmodeller. Nasjonalbibliotekets digitale samling utgjør en betydelig kilde til slike treningsdata, men store deler av samlingen er beskyttet av opphavsrett og kan ikke brukes til trening av språkmodeller som skal gjøres allment tilgjengelige, uten avtale med rettighetshavere. På oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet har Nasjonalbiblioteket, i samarbeid med NorwAI-senteret ved NTNU og Språkteknologigruppen ved Universitetet i Oslo, undersøkt verdien av opphavsrettslig beskyttet materiale i trening av norske generative språkmodeller. Den tekniske rapporten som forelå i august 2024, dokumenterer at dette materialet kan heve kvaliteten på språkmodellene, både når det gjelder modellenes forståelse av norsk språk, og deres kunnskapsinnhold om norske samfunnsforhold. I tråd med oppdraget fra departementet er Nasjonalbiblioteket i gang med å vurdere muligheten for en vederlagsordning for bruk av rettighetsbelagt materiale til trening av språkmodeller. Dette skjer i tett dialog med rettighetshavernes organisasjoner og det forventes en innstilling i løpet av året. Kultur- og likestillingsdepartementet vil komme tilbake til spørsmålet om opphavsrettslig beskyttet treningsmateriale når innstillingen fra Nasjonalbiblioteket foreligger».

I Regjeringens budsjettforslag er 40 millioner satt av til styrking av norsk og samiske språk i kunstig intelligens. Av disse er 20 millioner øremerket til Nasjonalbibliotekets KI-prosjekt for å «trene, oppdatere og gjere tilgjengeleg språkmodellar som andre kan bruke til å utvikle KI-baserte verktøy».

NBUs kommentar: Om beløpet på 20 millioner også inkluderer kompensasjon til opphavere av skjønnlitteratur og sakprosa, som eventuelt skal benyttes i trening av en norsk språkmodell, er det svært beskjedent.

NBUs vil levere skriftlig innspill til Statsbudsjettet, og ser fram til å formidle våre synspunkter på høring i Stortinget i neste uke.