Så er tiden kommet for nominasjonene til Brageprisen og vi i NBU gratulerer alle de nominerte! Under følger juryens begrunnelse. 

Løgner som lyser

Det finnes et håp i løgnen. Hvor  ofte  vrir  en  seg  ikke  unna,  pynter  litt  på  det  som  er  sant, lager et alternativ til virkeligheten? Det er ikke lov å lyve, men når vi gjør det, skyver vi ikke bare sannheten inn i skyggen. Vi åpner også fantasien.

«Løgner som lyser» er en vidunderlig beretning om fortellingens lysende  kraft.  I  en  hverdag  som  virker  grå  og  vanskelig  skriver  Tyra   Teodora   Tronstad   frem   barnet   Kobe.   Gjennom   lyssky affærer får han tilgang til en skatt. En skatt han må snakke seg ut og bort fra. I det oppstår fortellingen. Og i fortellingen kan de underligste og vidunderligste ting skje. En ny verden kan bli til. Mennesker kan forandre seg. Magi kan oppstå. «Løgner som lyser» uttrykker i form, språk og perspektiver det underligste og vidunderligste, den er en roman som er noe helt for seg selv. Tyra Teodora Tronstad skriver virkeligheten større og åpnere. Og hun skriver fryktelig spennende. I  Kobes  historie  knyttes  eldgamle  tider  elegant  og  aktuelt til  dilemma  i  vår  egen  tid:  Den  viser  hvor  sterkt  vi  trenger fortellingene  våre.  For  det  er  nettopp  historiene,  kunsten  og kulturen  som  er  vår  redning  og  eksistensberettigelse.  Intet mindre. Og barnet sitter med nøkkelen til dette riket. Løgnen er det grå livets håp.

Selma gjør så godt hun kan

Selma  elsker  uteskole  og  YouTube-challenger  nesten  like  høyt som hun elsker Oskar i klassen. Når Selma blir redd, putter hun redselen  i  et  syltetøyglass  –  og  prøver  å  gjøre  så  godt  hun kan.  Sammen  med  bestevenninnen  Devi  bestemmer  hun  seg for å bli litt tøffere og å jobbe for kjærligheten. Når Ingeborg med det kule og fine håret kommer tilbake i klassen, får Selma den  ultimate  challengen  av  henne:  Ingeborg  mot  Selma,  med klassens kanotur som finale og Oskar som premie.

Underveis  kjenner  Selma  på  press  og  forventninger  rundt  det å bli ungdom. Vennskapet med Devi blir utfordret, og plutselig opplever flere av jentene i klassen at tingene deres forsvinner. Boka  fremstår  som  noe  mer  enn  en  vanlig  tegneserie;  «Selma  gjør så godt hun kan» utfordrer sitt eget format. Kjersti Synneva Moen  tegner  og  forteller  kreativt  og  engasjerende.  Der  Selma  er redd, er forfatteren uredd. Leseren får innsikt i Selmas tanker og  følelser gjennom  notatlapper  og  samtaler  med  skilpadden  Alfred, kjæledyret hennes, og fortellingen brytes opp med både YouTube-klipp  og  chatter.  Etter  hvert som  Selma  blir  utfordret,  tyter også redselen hennes ut gjennom gliper i syltetøyglasset og brer seg ut over sidene.Barn og ungdom vil kjenne seg igjen i språk, handling og visuelle virkemidler. «Selma gjør så godt hun kan» er mer enn godt nok, det er topp! Moen har tegnet en morsom og spennende grafisk roman som begeistrer og fascinerer i fortellerstil og tematikk. Det er nesten så en vil være tenåring igjen. Neida. Joda. Neida.

De står i kø

Berre  det  beste  er  godt  nok  for  barn.  Framfor  dei  som  er  nye  i verda, i språket og i kunsten, kan ein ikkje legge lista høgt nok for det ein ber fram, om det er ord eller bilder, eller begge deler. Ein kan heller ikkje vere audmjuk nok framfor rommet ein får gå inn i: Fantasiens skattkammer, med dei aller første gåvene. Korleis  kjenner  vi  att  det  beste  når  vi  ser  det?  Kva  er  kvalitet  i kunst for barn? Pendelen svingar i ei veksling mellom estetiske og  pedagogiske   hensyn   i   ordskifta   i   kjølvatnet   av   dette  tilbakevendande  spørsmålet,  både  i  vurderinga  av  barnebøker  så vel som andre kunstnarlege uttrykksformer for dei små. Noko må vere kjent. Noko må vere muleg å kjenne seg att i. Som å leite etter ein plass til seg sjølv der det er godt å vere. Noko må vere nytt, noko må vere annleis og underleg. Som ei lang rekke menneskeliknande fuglar og dyr i ei kø ingen hugsar kvifor dei står  i.  Ein  stad  dei  for  lenge  sidan  stilte  seg  opp  for  å  vente  på  noko dei har gløymt kva er. Inn i denne køa kjem vesle Kvist. Kva vil han?

I  det  underlege  må  det  vere  plass.  Plass  til  det  magiske  møtet mellom kunsten og sinnet. For den som lurer på om kunst kan vere for barn: Biletboka «De står i kø» framstår som eit endeleg, uimotseieleg, rungande ja! Det  kan  sjå  ut  til  at  den  erfarne  illustratøren  Per  Dybvig  i  kvar  handteikna  strek  har  samla  seg  i  ei  kjerne  i  sitt  eige  skapande  univers  og  foredla  fram  ein  slags  essens  i  denne  boka.  Ikkje  først og fremst gøyal, ikkje først og fremst leiken slik vi kjenner han,  men  gøyal  og  leiken  likevel.  Først  og  fremst  audmjuk  og  ærbødig  framfor  barnet  si  kraft  til  å  skape  ein  stad  der  det  er godt å vere barn.

Billie og Bo og den heidudranes jula

Billie er så klar for desember! Og er Bille klar, bør Bo også være det.  For  ingenting  gjør  deg  så  mjuk  og  mør  som  adventstida,  tenker Bo. Sammen bestemmer de seg for å lage en juleklubb med mål om å skape ei makalaus julestemning. Sammen med Smulten,  en  sparkstøtting  med  sjel,  samt  et  magisk  posthorn,  gyver de løs på oppgaven. Det skal vise seg å være vanskeligere enn først antatt. Flere av deres nærmeste har, av ulike grunner, et temmelig lunkent forhold til hele julefeiringa. “Billie og Bo og den heidundrandes jula” er den andre boka om Billie  og  Bo.  Denne  gangen  skriver  Kristine  Rui Slettebakken  hjertevarmt  og  kløktig  om  den  kontrastfylte  førjulstida,  som  bringer med seg både glede og sorg. Hun tar de unge leserne på største alvor både i tematikk og språk. Med humor og klokskap veves  utenforskap,  lengsler  og  falske  forhåpninger  sammen  med Billie og Bos ville og snille påfunn. Gjennom treffsikre dialoger  med  et  herlig  humørfylt  språklig  driv  er  Slettebakken  ikke  redd  for  å  bruke  relativt  voksne  ord  og  vendinger.  Hun  lar  dem stå uforklart og lar karakterene implementere ordene i sitt språk og fylle dem med mening. For hva betyr det egentlig at jula er tida for hjertenes sang? Vi vet ikke sikkert, men Slettebakken får leserhjertet til å svulme likevel.

Å   lese   “Billie   og   Bo   og   den   heidundrandes   jula”   gir   en   klassikerfølelse. Den kan leses gang på gang – i takt med at du kjenner på hjertenes sang.

SAKPROSA FOR BARN OG UNGDOM

FLUKT

Budbringeren  fra  Helvete,  Kristina  Quintano,  har  dokumentert  mennesker på flukt i snart 25 år og hun har stor troverdighet på dette  området.  I  denne  hardtslående  boken  får  vi  beretninger  om ungdommer som flykter over «brennende sanddyner og bekmørkt hav». Som vitne og medmenneske forteller Quintano ærlig og ufiltrert om situasjonen på bakkenivå, uten å hengi seg til floskler eller politikk. Her pakkes det ikke inn noe. Det er en rå og brutal virkelighet vi blir servert. I nyhetsbildet hører vi sjelden om barn som flykter, de opptrer mest som statistikk i krig og båtforlis. Det er derfor viktig at deres usminkede historier nå blir fortalt. Boken    har    en    gjennomtenkt    og    velfungerende    struktur. Ungdommene  får  slippe  til  med  egne  stemmer,  og  kapitlene  har   derfor  forskjellig   lengde   og   detaljnivå.   Selv   om   alle   tekstene er skrevet i jeg-form, så er språket i hver historie unikt. Introduksjonen  og  avslutningen  henger  sammen  og  skaper  en fin, tekstlig innramming. Det er også enklere å forstå de krevende fluktrutene når de blir visuelt fremstilt på kartene. Mellom  kapitlene  presenteres  interessant  faktakunnskap  som  ikke bare gir leseren nødvendige pauser underveis for å fordøye sterke inntrykk, men også bidrar til å nyansere sentrale begrep. Vi får blant annet vite at en båt ikke er en ekte båt og en vest ikke er en ekte vest. Dette gir rom for mye refleksjon og ettertanke. Etter  hver  historie  får  vi  vite  hvilken  relasjon  de  unge  har  til forfatteren og en oppdatering på hva som skjedde etter flukten. Flere kom seg trygt fram, noen fikk innvilget asyl mens andre ble  gjenforent  med  familien.  Disse  opplysningene  er  med  på  å  gjøre  historiefortellerne  mer  menneskelige,  samtidig  som  de gir leseren et snev av håp. For håpløst blir det aldri, selv om temaet er blytungt. Boken fungerer nemlig som en oppfordring til å engasjere seg for de mange tusen stemmene som aldri blir hørt, og den greier det helt uten å virke formanende. Det er flott at ungdommer som lever privilegerte liv kan gjenkjenne tanker og følelser hos ungdommer med en annen bakgrunn. Det er de som er unge i dag som må finne en løsning på flyktningkrisen, og Flukt er et knyttneveslag av et bidrag til å kunne se en verden bestående av mennesker, ikke grenser.

Livet er livsfarlig!

Motvillig  er  Liv  på  skoletur  til  Naturhistorisk  museum,  men  verken  dinosaurskjelettene  eller  omvisningen  fenger  henne.

Fengslet  blir  hun  av  den  levende  dinosauren  Iggy  som  også  flakker rundt i museumsgangene og som lover å vise henne de “største, skumleste, kuleste og farligste dyrene som noen gang har levd”.

Det  er  åpningsfortellingen  i  denne  faktategneserien  om  livets  utvikling  fra  prekambrium  til  kenozoikum.  Til  tross  for  å  være  full  av  detaljfakta  og vanskelige  artsnavn,  er  formidlingen  i  boken  aldri  tung.  Boken  er  grundig  gjennomarbeidet.  Ved  å  bruke en imponerende flora av formidlingsteknikker tilpasset tegneserieformatet og målgruppen, formidler Müller og Lilleeng kompleks naturvitenskap på spennende og interessevekkende måter. Kombinasjonen av fakta og fortelling sørger for et driv som holder leseren engasjert gjennom hele boken. Dialogen mellom Liv og Iggy veksler mellom å være undrende og humoristisk. Livet  er  livsfarlig!  tar  leseren  med  på  en  tankevekkende  reise gjennom livets utvikling. Den lever virkelig opp til sin undertittel “den utrolige historien om livets utvikling fra bakterier til deg”. I det ligger det en fascinerende formidling av livets utviklingslinjer, men også en påminnelse om at livets historie fortsetter å utvikle seg.

Barna i fabrikkbyen

Landsbygda   i   Norge   for   100–150   år   siden   har   vært   omdreiningspunkt  i  utallige  bøker.  Livet  i  byene  midt  i  industrialiseringen  er  nok  ikke  like godt  dokumentert.  Barna  i  fabrikkbyen er  derfor  en  bok  med  et  originalt,  men  relevant  tema.  Historien om denne tidsperioden er viktig for å forstå hvorfor vi lever som vi gjør i dag. Vi følger barna Hanna og Oskar, og deres mor  Marie.  Moren  arbeider  under  livstruende  forhold  på  en  av  Akerselvas  mange spinnerier  på  begynnelsen  av  1890-tallet.  Boka  er  delt  opp  i  en  skjønnlitterær  del,  der  vi  følger  den  lille  familien gjennom en skjebnesvanger dag, og en faktadel der vi får utdypet ord og begreper fra bokas første del. Forordet  henvender  seg  direkte  til  den  unge  leseren.  Oskar  Braaten, en av få som har beskrevet denne delen av tilværelsen skjønnlitterært, opptrer i fortellingen i en ung utgave. I et enkelt og  upretensiøst  språk  beskrives  hverdagen  nøkternt  og realistisk, og med et stort alvor. Teksten lar oss ta del i deres fortvilelse. Vi føler på kroppen hvordan det var å være barn i 1890. Det var en kamp for å overleve! Underveis presenteres opplysninger om dagliglivet på naturlig vis uten at det blir påtrengende. Det ligger mye kunnskap til grunn for denne beretningen.

Interiør og eksteriør både fra fattig og rik presenteres gjennom boka   i   Signe   Torps   originale   og   detaljrike   illustrasjoner.

Tegningene  gir  boka  ytterligere  dybde  og  bidrar  på  en  svært  god  måte  til  å  visualisere  tiden  som  beskrives. Illustrasjonene  inspirerer til diskusjon om tematikken som presenteres. I  faktadelen,  som  er  om  lag  en  tredjedel  av  boka,  presenteres  Kristiania  på  1800-tallet.  I  korte  kapitler  får  vi  vite  mer  om  de  ulike  temaene  boka  tar  opp;  da  industrialiseringen  kom  til  Norge,  kosthold,  demografi,  arbeidsforhold  og  framveksten av  fagforeningene.  Til  slutt  trekker  boka  linjene  fra  datidens  arbeidsmiljø  i  Norge  til  dagens  situasjon  i  tekstilbransjen  i  Asia,  og  gjør  med  det  bokas  innhold  enda  mer relevant  for  unge lesere.

En dag i ungdomskroppen

Å  skrive  om  kroppen  er  et  stort  tema,  og  det  har  blitt  gjort  før.  Her  har  forfatteren  likevel  funnet  en  original  innfallsvinkel,  ved  å velge et døgn som overbygning for å forklare hva som skjer i ungdomskroppen.  Leseren  inviteres  med på  en  engasjerende  reise fra morgen til kveld, gjennom episoder som mange unge vil kjenne igjen fra egen hverdag. «En  dag  i  ungdomskroppen»  en  en  demonstrasjon  av  genuin  fortellerglede.  Boken  er  skrevet  med  et  lekent  og  fengende  språk, som inviterer leseren inn i kroppens kompleksitet fra første side.  Forfatteren  vet  hva  hun  skriver  om;  hun  har  doktorgrad  i  stamcellebiologi, og har forsket på menneskekroppen i årevis. Gjennom  sprudlende  og  billedrike  skildringer,  rives  leseren  med  i  en  feiring  av  kroppen, eller  «underverket»,  som  den  kalles i boken. Begeistring og engasjement nærmest lyser ut av boksidene, mens forfatteren gjennomgår viktige og dagsaktuelle temaer som mangfold, selvaksept og kroppspress. Herlofsen skriver med en personlige stemme, og kommuniserer lett og direkte med leseren. Teksten oppleves derfor aldri som pinlig og belærende.  Mellom  linjene  ligger  et  oppriktig  ønske  om  å  styrke  leserens  selvbilde.  Kroppen  fremstilles  som  blant  annet «enestående»  og «fantastisk». Det er vanskelig å ikke la seg rive med. Dette er en bok som kan gjøre leseren både glad i og imponert over egen kropp – på tross av kviser, trøtthet og plagsomme hormoner. Og skulle noen av temaene oppleves som vanskelige, finnes en god oversikt bakerst i boken over hvor det er hjelp å få.

I   tillegg   til   funfacts   og   fascinerende   anekdoter,   inneholder  boken  oppgaver,  øvelser  og  eksperimenter  som  lar  leseren  oppdage  noe  nytt  ved  sin  egen  kropp.  Det  hele  brytes  opp  med  humoristiske  illustrasjoner  av  Fredrik  Edén.  I  en  tid  der  KI  og sosiale medier både kan skape og spre bilder som formidler uriktige  og  uoppnåelige  kroppsidealer,  er  en  bok  som  løfter  frem menneskekroppen og feirer den som et underverk, kanskje viktigere enn noensinne.

Brageprisen utdeles torsdag 21. november 18:00.