Norsk Forfattersentrum hadde sitt årsmøte første helga i april, hvor et forslag om å åpne opp for faglitterære forfattere var den mest omfattende saken. Forslaget var ikke fremmet av styret, men av en gruppe medlemmer som ønsker en nyordning. Styret i NBU støttet dette forslaget, da vi synes det er viktig med en forsiktig åpning for forfattere av sakprosa. Det har vært vanskelig i møte med andre kunstnergrupper å skulle forklare dette skillet, hvor noen forfattere ikke får være medlem av den organisasjonen som skal fremme deres forfatterskap gjennom å koordinere og sikre oppdragene de har i skoler og på bibliotek. Forfattersentrum var opprinnelig en organisasjon av og for skjønnlitterære voksenbokforfattere. Etter hvert måtte man slippe inn barnebokforfattere og dramatikere i foreningen.

For sju år siden var det oppe et forslag om å slippe inn faglitterære forfattere i foreningen. Det forslaget led et legendarisk nederlag etter en massiv mobilisering mot og takket være et dårlig forarbeid av daværende styre. I årene som har gått har det stadig blitt påpekt fra mange kanter at dette har vært uheldig og i år kom forslaget opp på nytt. Nå lå det innbakt i forslaget en definisjonsrekke over hvilke forfatterskap som ikke kvalifiserer til medlemskap, blant annet alt fra koke- og vitsebokforfattere til lokalhistorikere og lærebokforfattere. Tilbake står vi med forfattere av bøker som stort sett kommer innenfor kulturrådets nåværende innkjøpsordning for sakprosa. Tar man en titt på hva som har blitt innkjøpt av sakprosa de siste årene har man også et bilde av hva som kan kvalifisere til medlemskap i Forfattersentrum etter nyordningen.

Jeg har stor tillit til at styret i Norsk Forfattersentrum og forslagsstillerne bak forslaget om å la enkelte sakprosaforfattere bli medlem handler ut fra hva som er best for organisasjonen og dens medlemmer. I argumentasjonen mot en slik åpning ble litterære kvaliteter trukket fram. Organisasjoner som arbeider for litteratur vil alltid ha slike kvaliteter i fokus, men det er viktig å huske på at Norsk Forfattersentrum er en formidlingsorganisasjon, som skal arbeide for at forfattere får oppdrag og mulighet til å nå ut med sitt forfatterskap. Det er derfor trist å oppleve at enkelte forfattere, som selv ikke tar oppdrag, går i mot en styrking av Forfattersentrum og dermed undergraver inntektsmulighetene for sine kolleger.

Jeg tror dette vedtaket utelukkende vil være til fordel for NBU-forfattere som tar oppdrag i skoleverket og på bibliotek. Forfattersentrum er nasjonal aktør for litteratur i Den kulturelle skolesekken. Det medfører en god del økonomiske midler fra Staten, men også en del forpliktelser. Ikke minst må Forfattersentrum behandle alle forfattere likt, uansett om de er medlemmer eller ikke. Vi har også opplevd en god del tilfeller der manglende medlemsskapsmuligheter for faglitterære forfattere har blitt brukt som argumentasjon mot Forfattersentrums særstilling i kommunikasjon med departementet. Hvorfor skal Forfattersentrum få penger for å formidle forfatterskap av forfattere de ikke vil ha som medlemmer? Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening NFF har de siste årene bygget opp en egen formidlingsordning for faglitterære forfatter hvor de også bevilger egne penger. Samtidig har det vært en viss grad av samarbeid gjennom Litteraturbruket. For de av oss som skriver både skjønnlitteratur og sakprosa har skillet vært påtagelig og merkelig. Nå ser vi frem til å ønske nye kolleger velkommen inn i Forfattersentrum.