LEDER :
…og hjertet varmt i disse førjulstider. Det blåser nordavind fra alle kanter (tillater meg litt flåklypanostalgi nå før jul) i Rådhusgata 7. Fra frisk bris til stiv kuling. Fra statsbudsjett uten løft eller vyer for kunstnerne, til varsling om endringer i stipendkomiteene, til etablering av en ny forfatterforening – uten «ulne kvalitetskriterier» eller «elitistisk kameraderi». Mer ved på bålet til kulturministeren, altså. Jeg hadde virkelig håpet at den tiden skulle være forbi at noen skulle fortelle folk hva som er god og dårlig kultur, sier hun. Virkelig? Skal vi slutte å snakke om kvalitet? Gi folket brød og sirkus, liksom? Eller barna, for den saks skyld?
Pål Gerhard Olsen skrev klokt i Aftenposten denne uken: Alle skal med, men til hvilken pris? Han snakker om en kvalitetssikring og kritikk i en tid der den digitaliserte medieoffentligheten har en flat struktur. Kritikken er skjøvet på defensiven. Kvalitetssikring er kanskje en flytende og uhåndgripelig størrelse, men ikke mer flytende og uhåndgripelig enn at det fint lar seg gjøre å argumentere for at formbevissthet, språklig bredde og dybde, finstemt psykologisk sensibilitet, evne til stofflige og sansenære fremstillinger og originale tilnærmingsmåter til det kreative materialet, er essensielle faktorer, argumenterer Olsen, og det er jeg enig med ham i. Vi skal kontinuerlig diskutere hva vi legger i begrepet litterær kvalitet. Vi skal være åpne og endringsvillige, men vi skal passe oss for ikke å kaste barnet ut med badevannet.
Vi ser frem til et spennende, nytt år. NBU skal fortsette å drive kulturpolitisk forsvarskamp, og vi skal være åpne for endringer, så lenge våre grunnleggende verdier og kvaliteter ivaretas. Vi skal være kreative og skapende for å få frem ny norsk kvalitetslitteratur for barn og unge. De beste bøkene til de viktigste leserne, det er det overordnede målet! Vi gleder oss til et viktig årsmøte i 2018!
Riktig god jul og godt nytt år, alle sammen.
Hilsen Taran