20. oktober var NBUs leder Alexander Løken, nestleder Sanne Mathiassen og en rekke andre litteraturorganisasjoner på Stortinget for å gi sine innspill til statsbudsjettet for 2024. 

NBU i godt selskap med representanter fra bl.a. Forfatterforeningen, Forfatterforbundet, Grafill, Leser søker bok, Foreningen !les og Forfattersentrum. Foto: Bokhandlerforeningen

Det var Alexander Løken som ga en forkortet versjon av NBUs innspill til familie- og kulturkomiteen. Den kan du lese under. Ønsker du å lese hele innspillet, med NBUs kommentarer til aktuelle poster, kan du laste det ned her: Innspill til Statsbudsjettet 2024 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen

Takk for invitasjonen! 

 Jeg heter Alexander Løken og er leder i NBU. Med meg har jeg også nestleder Sanne Mathiassen. 

NBU organiserer mer enn 400 barne- og ungdomsbokforfattere, og har gjennom 76 år jobbet med å ivareta forfatternes interesser samt verne om og fremme norsk barne- og ungdomslitteratur.  

I år, som i fjor, og flere år før det igjen, er det lesesatsningen NBU velger å fokusere på i vårt innspill. Og for å gjenta et godt poeng fra fjorårets høring: Gode leseevner, tekstforståelse, samt innlevelsesevne og empati, er essensielt i et velfungerende demokratisk samfunn. Å satse på lesing er å satse på framtidige generasjoner. 

Men en lesesatsning må også være en satsning på litteraturen. En satsning på forfatterne.  

Jeg skal prøve å la være å sitere våre egne innspill, men det er dessverre nødvendig å gjenta disse poengene år etter år. For når vi endelig er blitt lovet en nasjonal leselyststrategi, er det mye som tyder på at det vi kan forvente oss, er noe som likner en kortvarig kampanje.  

Og det er ikke nok. 

Vi ber derfor om en styrking av leselystsatsningen i årets budsjettforslag gjennom følgende virkemidler: 

Virkemiddel 1: Innkjøpsordningene  

Ordningen for tegneserier er kraftig underfinansiert, og vi risikerer å gå glipp av viktige lesestimulerende litteratur hvis verken forlag eller forfattere kan ta seg råd til å satse på tegneserier. Det er foreslått et tilskudd på 2 millioner, men vi ber om mer enn en dobling av dette, til 4,5 millioner, for å favne bredden av utgivelser i det som kan kalles en gullalder for norske tegneserier for barn og ungdom. 

Innkjøpsordningen for skolebibliotek har vært svært vellykket, men vi kan ikke gi oss før alle kvalifiserte søkere blir omfattet av ordningen. Derfor ber vi om en økning på 18 millioner over regjeringens foreslåtte 5 millioner, så 700 skolebibliotek kan inkluderes. Og når det først skal satses på skolebibliotek, må det gjøres ordentlig: Vi mener at det må innføres et minimumskrav til hva som kan kalles et skolebibliotek. Blant annet må det være bemannet av bibliotekarer, fagfolk, som kan gjøre veien kortere mellom den gode boka og den unge leseren. 

Virkemiddel 2: Forfatterstipender 

En satsning på leselyst vil i stor grad være rettet mot barn og ungdom. Når vi samtidig ser at tilfanget av nye norske ungdomsbøker stadig blir mindre, er det essensielt at flere stipendhjemler gis barne- og ungdomsbokforfattere, blant annet for å styrke og bevare en truet sjanger. 

Vi slutter oss i den sammenheng til utvalget for Statens kunstnerstipend, som ber om en gradvis opptrapping av varige arbeidsstipendhjemler til 210 og 40 nye hjemler til langvarige stipender. 

Virkemiddel 3: Støtte til leseorganisasjoner 

Å få på plass en nasjonal leselyststrategi, er et tidkrevende arbeid som fordrer et langsiktig perspektiv. I Norge har vi to foreninger, Leser søker bok og Foreningen !les, som har som kjernevirksomhet å jobbe med leselyst, leseferdigheter og tilrettelagt litteratur.  

NBU ønsker derfor friske midler til disse to foreningene, så de kan sørge for at den nasjonale leselyststrategien blir nettopp en langsiktig strategi og ikke en kortsiktig kampanje. 

Takk for oppmerksomheten!