Onsdag 29. mai ble den etterlengtede leselyststrategien lansert av kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun på Norsk litteraturfestival på Lillehammer.  Reaksjonene lot ikke vente på seg.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun lanserte den nye leselyststrategien på Norsk litteraturfestival på Lillehammer. Foto: Kunnskapsdepartementet

Flere aktører i lese- og litteraturfelt etterlyser friske midler som skal bære strategien, og savnet en mer helhetlig satsning. Andre etterlyser en strategi som inkluderer den voksne befolkningen – som også leser mindre.

Strategien, som har fått navnet Sammen om lesing, skal gjelde fra 2024 til 2030, og innledes med å belyse de store utfordringene vi står overfor:

«Norske barn og unge har lavere leselyst og dårligere leseferdigheter enn før. Det er en utvikling vi skal snu. Vi skal øke leseferdighetene til barn og unge, skape leselyst og leseglede. Vi vet at jo mer vi leser, desto bedre lesere blir vi.

Vi som samfunn har et ansvar for å legge til rette for at barn og unge utvikler gode leseferdigheter og oppdager leseglede som varer livet ut. Perioden for leselyststrategien er fra 2024 til 2030, men arbeidet med lesing har ingen sluttdato.»

Videre listes det opp flere tiltak, blant annet:

  • etablere en nasjonal satsing, Tid for lesing, for å styrke kvaliteten på leseopplæringen i skolen og for å bidra til god litteraturformidling i SFO og barnehage
  • styrke Kulturrådets skolebibliotekordning for å øke tilgang til og formidling av litteratur i skolen
  • styrke Kulturrådets innkjøpsordninger for å øke tilgangen på variert og aktuell litteratur i bibliotekene for barn og unge
  • styrke Kulturrådets arbeid med litteratur på nynorsk, samiske språk og nasjonale minoritetsspråk
  • videreføre tilskuddsordninger og prosjektmidler til organisasjoner og frivillig sektor slik at de kan fortsette å bidra til økte leseferdigheter og leselyst for barn og unge
  • videreføre spillemidler til leselyst og litteraturformidling i bibliotek for å øke leselysten hos barn og unge
  • videreføre Nasjonalbibliotekets prosjektstøtte til bibliotekenes Sommerles-kampanje til og med 2030 for å bidra til barn og unges leselyst og leseferdigheter
  • styrke aktører som formidler litteratur til barn og unge slik at litteraturen kan nå ut til enda flere
  • styrke litteraturformidlingen gjennom Den kulturelle skolesekken

 

NBUs leder Alexander Løken kjenner igjen flere av tiltakene fra NBUs innspill:

– At skolebibliotekene får et løft, er kjærkomment, og i tråd med det NBU har spilt inn, sier Løken. – God tilgang til et bredt utvalg av litteratur, er en av bærebjelkene i arbeidet med å få de unge til å lese. Det er også positivt at det kommer løfter om en styrking av innkjøpsordningene. Både ordningene for tegneserier og sakprosa har i mange år vært underfinansiert. En styrking må også gjøre det lettere å få lettlestbøker innkjøpt. Lettlestbøker er boardingkortet til lesing som forfatter Bjørn Rørvik nylig poengterte i en kronikk.

Løken er ikke imponert over ambisjonsnivået i strategien:

– Et samlet språk- og litteraturfelt har i årevis spilt inn konkret forslag til lesestrategien, sier han. – Når den endelig foreligger, bør vi kunne forvente at den også inneholder like konkrete tall og budsjettposter. Innkjøpsordningen og skolebibliotekene trenger et betydelig økonomisk løft, men det er ingen signaler som tyder på at vi kan forvente det.

Løken savner også en anerkjennelse av forfatterne og forlagenes rolle i leselyststrategien:

– Forfattere er knapt nevnt, som om gode bøker er noe som skaper seg selv, sier han. – En styrking av innkjøpsordningene kommer naturligvis forfatterne til gode, men det hadde også vært kjærkomment med en økning av antall stipendhjemler som kan bidra til at bredden i litteraturtilbudet består. For å treffe alle leserne trenger vi et stadig tilfang av ny litteratur – alt fra ungdomsbøker og lettlestbøker til tegneserier og faktabøker.

Avslutningsvis tegner strategien opp linjer for veien videre:

«Strategiperioden varer til 2030. Samarbeidet gir oss mulighet til å videreutvikle tiltakene gjennom strategiperioden, og å vurdere nye tiltak der det er behov for dette.»

NBU forventer at språk- og litteraturfeltet inkluderes i kommende prosesser, og ser fram til å gi innspill til det videre arbeidet.

Les hele Sammen om lesing her!