I vår dro Hannah Mileman på et tre ukers langt skriveopphold i KwaNojoli i Sør-Afrika. Her deler hun fritt fra et skriveretreat som hun beskriver som en glede, både for kropp og sinn.
Hannah Mileman benyttet seg NBU og The Jakes Gerwel Foundation sitt tilbud om tre ukers skriveopphold i KwaNojoli. Alle fotografiene har forfatteren tatt selv.
Nå er det snart fire måneder siden jeg slang kofferten i bagasjerommet på Gilbert (kokk og husfar) sin bil og så det hvite steinhuset forsvinne bak oss da vi kjørte mot flyplassen i Port Elizabeth. Den eneste jeg ikke fikk sagt ordentlig farvel til var Keith, som forsvant kvelden før. Det tok ikke lang tid før jeg fikk en tekstmelding av ham: Friend, so sorry for missing your goodbye. It has been such a joy, both mentally and spiritually, to be in your presence. Thank you for feeling like home. I will surely miss you.
Det er utrolig hvor mange skrivetimer man får når man slipper å lage alle måltidene selv.
Jeg kunne ikke sagt det bedre enn Keith. Oppholdet i Paulet House var en glede, både for kropp og sinn. Vertene, Justin, Theo, Gilbert, Sienna og Charmain (i rekkefølgen jeg møtte dem), sørget for at opplevelsen ikke var annet enn luksuriøs. Vi, seks skribenter, ble hentet på flyplassen av Justin, som gjorde den to timer lange bilturen underholdende ved å fortelle historier og peke ut diverse dyr. Jeg var helt klart den mest entusiastiske, for denne nordmannen er ikke vant til å se bavianer midt i veien. Eller noen andre steder, for den saks skyld.
Skriving pågår!
Ved ankomst til huset, ble vi møtt av et dekket bord fullt av regionale delikatesser. Vi lot verten vår Gilbert skjenke oss det vi ønsket å drikke og lente oss tilbake. Hagen rundt var enorm. Det eneste lyset kom fra stearinlysene på bordet og stjernene over oss. Fra kjøkkenet hørtes latter og småprat. Og mens vi satt samlet under svaiende palmetrær, druknet den siste anspente sjenansen i atmosfære og vin. Dette var magien til Paulet House. På tross av vår varierende grad av innadvendthet og distré hoder, gjorde de vakre omgivelsene og Gilberts utsøkte måltider oss til en sammensveiset og lystig gruppe.
I Paulet House skaffet jeg både kunnskap og vennskap som vil være med meg resten av livet, skrive Hannah Mileman.
I de tre ukene jeg tilbragte i KwaNojoli, ble jeg kjent med fem andre skribenter. Keith og Kwassi er poeter, Willem dramatiker, og Anzil og Lindiwe forfattere. Vi jobbet på forskjellige deler av eiendommen, men samlet oss til dagens tre måltider. Frokosten var dagens desidert mest asosiale måltid, ettersom vi var en blanding av morgenfugler og murmeldyr. Ved lunsjen var de fleste ved sine fulle fem, og vi diskuterte arbeidet vårt, litteratur og politikk. Da det omsider var middagstid, samlet vi oss i og rundt kjøkkenet med et glass vin. Gilbert sørget for at glassene våre var fulle både under og etter måltidet. De beste kveldene i KwaNojoli ble tilbragt rundt ildstedet i hagen, hvor vi drakk, danset og snakket til langt på natt.
De seks skribentene portrettert i trappen, med Hannah i front. Hannah skriver: Keith og Kwassi er poeter, Willem dramatiker, og Anzil og Lindiwe forfattere.
Det høres kanskje ut som jeg ikke oppnådde annet enn å ha det gøy i Paulet House. Til min overraskelse, fikk jeg også skrevet en hel del. Det er virkelig sjokkerende hvor mange uforstyrrede arbeidstimer som finnes i en dag når alle måltidene blir laget for deg. Jeg tok med en ungdomsroman til Sør-Afrika, som jeg viste frem og bearbeidet både alene og sammen med de andre skribentene. Mye av kunnskapen tok jeg til meg under diskusjoner og deling av ideer. Når seks skrivende mennesker er samlet under samme tak er det uunngåelig å bli inspirert.
Jeg anbefaler virkelig alle som tåler en lang flytur å benytte seg av NBU og The Jakes Gerwel Foundation sitt tilbud om tre ukers skriveopphold i KwaNojoli. I Paulet House skaffet jeg både kunnskap og vennskap som vil være med meg resten av livet.
Av Hannah Mileman