Vilde Kamfjord (f. 1974) brakdebuterte i 2019 med På omveien hjem som hun mottok NBUs debutantpris Trollkrittet for. Hun har jobbet i mange år i Den Kulturelle Skolesekken og har blant annet laget konseptet Barnebokbad. I tillegg har hun en mastergrad i skrivekunst og litteraturformidling fra Norsk barnebokinstitutt. 

Vilde Kamfjord har visst at hun ville skrive hele livet, men det var først etter hun fylte førti at hun tok sats og gjorde det. Foto: Privat

Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

Det er så fristende å si «alt», men det er ikke helt sant. Men at bøker – eller lesing for å være mer presis – betydde enormt mye; det er ikke løgn og jeg kan ikke huske at jeg ikke har lest. Jeg har vært heldig å ha gode forbilder under oppveksten, særlig i mamma. Det var et typisk bøker-over-alt-hjem, og det var tilgjengelig, det var ujålete og det var mye. Og dessuten fikk jeg tid og fred til å lese. (Eller fred og fred fru Blom, jeg har to søstre. Det er ikke helt uten grunn at: HYSJ!! Æ LÆS!! er en sånn «artig» liten anekdote fra familien vår.) Jeg så for øvrig nylig gjennom en eske med dagbøker fra da jeg var liten og ble rett og slett overrasket over at jeg – i flere perioder viser det seg – har skrevet noe tilnærmet kjærlighetsdikt om hvor fantastisk det er å lese. Disse elendige diktene… det er ingen tvil, jeg virkelig elsket å lese, og i det siste har jeg også tenkt litt på hvorfor. Sannelig om jeg vet. Jeg hadde ikke unormalt mye jeg trengte å rømme fra, men jeg likte å bli med. Jeg likte å eksponeres for både folk og følelser, steder og situasjoner, og der er bøkene virkelig rause. De byr på alt, og alle som vil kan få bli med! Det er dessuten både enklere, billigere og tryggere å utforske visse sider av livet gjennom litteratur, enn i livet sjøl.

Hvorfor ville du bli forfatter?

Å skrive er det eneste jeg vet at jeg alltid har villet, men jeg ble fryktelig gammel (over 40) før jeg turte å si det høyt. Faktisk, og dette syns jeg egentlig er litt leit: I den samme esken som jeg refererte til over, lå det nemlig også en stor bunke brev fra det året jeg bodde i Paris etter videregående. De var sirlig nummerert med romertall og dato så det skulle være lett å holde styr på korrespondansen. Blant disse lå en konvolutt fra Telemark distriktshøyskole som jeg ikke husket – og inni der lå søknadspapirer til forfatterstudiet i Bø. Ureturnert. Så jeg hadde altså turt å be om å få dem tilsendt, men ikke å sende dem inn. Det triste er at jeg altså allerede da visste at jeg ville, men at jeg opplagt ikke trodde det var mulig. Dette er 30 år siden – akkurat nå faktisk. For et sørgelig jubileum! (En formildende omstendighet: Etter å ha lest så mye –og så mye bra! – som jeg hadde gjort, er det kanskje ikke så rart at jeg tenkte at det å være forfatter var noe i nærheten av uoppnåelig.)

Hvorfor har du valgt å skrive for barn og ungdom?

Tidligere har jeg både tenkt og sagt at jeg har lyst til å bidra til bredde i tilbudet av bøker for barn og unge, for det må det være. Likevel: jeg har nok aller mest lyst til å si at jeg skriver for folk, og om det jeg til en hver tid er opptatt av. Og så blir det det det blir, hvis det blir i det hele tatt. (Men nå er det jo sånn at jeg på det jevne er ganske opptatt av både barn og ungdom, så da ble det sånn.)

Fins det en rød tråd i det du skriver?

Jeg er nysgjerrig på hvordan vi snakker – og ikke – med hverandre. Samtalen, kan du si. Eller kommunikasjon. Både med og uten ord.

Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?

Hverdag og vanlig liv. Som leser foretrekker jeg vanlig liv, og som skrivende er det i grunnen det jeg ønsker å få til; å holde frem noe ganske hverdagslig. En observasjon kanskje, en situasjon eller en erfaring. Den kan være fantastisk, jævlig eller deilig eller ordinær – den kan være hva som helst – men uten å insistere eller ha en fasit eller hva jeg skal si. (Når jeg tenker meg om så er dette en ambisjon om å bruke språket til å rydde plass til leseren. Det er vanskelig og spennende og gøy når det går.) Hverdag og vanlig liv høres kanskje litt lite ambisiøst ut, men jeg syns ikke det. Vanlig liv byr på fødsel og død og alt i mellom, så det er nok å ta av.

Hva liker du å gjøre når du ikke skriver?

Hysj, æ læs! Neida. Men joda. Jeg leser hele tiden. Jeg liker egentlig også veldig godt å reise, det er utrolig inspirerende, men det blir litt lite av det akkurat nå. Jeg liker sol og varmt og vinduet åpent. Og så er jeg faktisk veldig glad i å bade. Mye mer enn jeg tror.

Hva slags forventninger har du til NBU?

Jeg er så takknemlig for å kunne tilhøre det (fag)fellesskapet som NBU tilbyr, og er så klart veldig glad for endringen av kriteriene for å kunne bli medlem. Og så ser jeg frem til å bli ordentlig kjent med foreningen!

(Dette ble langt – som vanlig! «Nok ord for i dag, Vilde» som min fransklærer på ungdomsskolen brukte å si da jeg forklarte hvorfor jeg var sen. Og seriøst: jeg løy aldri!)